Rådløst forskningsråd

Med tre milliarder kroner til utdeling årlig - og ansvaret for å legge strategien for norsk forskningspolitikk - skulle en tro det var viktig å få hovedstyret til landetsviktigste forskningsinstitusjon på plass. Men nei da.

FOR MAKTKAMP MELLOM Ap-statsråder har sørget for at styrekabalen i Norges forskningsråd må utsettes i minst tre måneder.

Etter maktovertakelsen i mars varslet statsminister Jens Stoltenberg at regjeringen ønsket å se med nye øyne på ansvarsforholdene for sentrale deler i norsk forskningspolitikk.

Det ble starten på en selsom dragkamp mellom Næringsdepartementet på den ene siden og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Næringsminister Grete Knudsen ønsket å flytte det forskningspolitiske tyngdepunktet til sitt departement. Blant annet ønsket statsråden å få overført ansvaret for Forskningsrådet og det forskningspolitiske koordineringsansvaret på regjeringsplan til sitt departement.

Først etter nærmere to måneder - etter behandling i embetsutvalg og på flere regjeringskonferanser - maktet regjeringen å avgjøre spørsmålet. Resultatet ble at Knudsen måtte nøye seg med en overføring av Teknologirådet, EU-forskningen og de regionale forskningsstiftelsene. Trond Giske kan altså fortsatt smykke seg med tittelen «forskningsminister».

I DET FORSKNINGSPOLITISKE KAOSET som hersket i den nye regjeringen, var det få som viet oppnevnelsen av det nye hovedstyret en tanke.

- Saken ble liggende fordi vi ikke visste hvilken statsråd som skulle ha saken, sier avdelingsdirektør Kari Balke Øiseth i Forskningsavdelingen.

Først i midten av mai begynte forskningsavdelingen i KUF å tenke på sammensetning av et nytt hovedstyre i Forskningsrådet.

I går måtte avdelingsdirektør Balke Øiseth medgi at tida ikke rekker til å få ferdig en innstilling før sommeren.

Med det får styreleder Halvor Stenstadvold & co. i hvert fall tre måneders forlengelse. Orkla-direktøren har signalisert at han kunne tenke seg nye fire år som styreleder.

- Det har ikke vært problemfrie år som styreleder, men jeg føler at jeg har startet på noe. Vi har beveget oss i riktig retning, men det er ennå ikke helt slik som det kan bli, sier Stenstadvold.

ORKLA-DIREKTØREN ER HETESTE TIPS ifølge tidsskriftet for Norsk Forskerforbund, Forskerforum, til å bekle ledervervet i en ny fireårsperiode. Går man for Stenstadvold, står man overfor en ny liten nøtt: Kan Stenstadvold gå løs på en ny periode etter at han har sittet i to perioder, den første riktignok bare i to år?

Hva kreves av dem som skal bli oppnevnt i Forskningsrådet?

Stenstadvold mener det er mange ulike kriterier som må tas hensyn til. Oppnevningsprosessen er lukket, men de håndplukkede personene blir oppnevnt på personlig grunnlag og skal ikke representere spesielle interesser eller institusjoner. Det finnes ingen formelle oppnevningsprosedyrer. Vervene bekles av personer fra forsker-, universitets-, brukermiljøer og næringsliv. Ved siden av kunnskap om forskning, må styremedlemmene utvise stor samfunnsforståelse og være innstilt på et arbeidskrevende verv. For dette får styrelederen 75000 i året, medlemmene 45000.

OM STYREHONORARET ER MAGERT, er prestisjen desto større. Det samme er pengesekken på tre milliarder kroner, som er en betydelig del av det som bevilges til forskning i Norge.

Mens jakten på å fylle det elleve personer store styret går mot sin slutt, fortsetter debatten omkring måten forskningen er organisert på i Norge. Mens våre naboland har forsknings- og innovasjonspolitiske organer knyttet til de enkelte departementene, har vi valgt å samle dette.

Nå utredes også på oppdrag for departementet en omstridt modell for opprettelse av sentre for såkalt fremragende forskning. Det heter seg at sentrene skal virke som et nytt virkemiddel for å fremme og belønne kvalitet i norsk forskning.

ENDA FLERE FAGRE LØFTER, sier kritikerne, som mener forståelsen av hva forskning og utvikling virkelig dreier seg om er påfallende svak i det norske samfunn. Dette gjelder hos ledende politikere så vel som hos næringslivsfolk.