Ræpper listetopper på bestilling

NEW YORK (Dagbladet): Han er ung, han er svart og han er verdt 800 millioner dollar, ifølge ham selv. Sean «Puff Daddy» Combs er ræppens Donald Trump. I løpet av tre år har 26-åringen etablert seg som produsent, mikser, promoter, plateselskapeier og sist, men ikke minst, som soloartist og slagermaskin.

Men det er ikke ræpp-karrieren som står hans hjerte aller nærmest.

- Jeg er først og fremst en forretningsmann, sier Combs til Dagbladet. Noen kaller ham et musikalsk geni på linje med Michael Jackson, Prince og Motown-grunnlegger Gordon Berry. Andre avskriver ham som en avansert karaokeartist som bare er opptatt av penger. Men uansett hva man måtte mene om Sean Combs resirkulering av gamle hits, så kommer man ikke utenom det faktum at han har produsert fem nummer én-singler i løpet av 1997. Man skal heller ikke glemme at musikkstorheter som Sting, Elton John, R.E.M. og eks-Nirvana-medlem Dave Grohl har stått i kø for å arbeide med ham, eller at han fikk forespørsel om å delta i det celebre selskapet som utgjør artistlisten på minneplaten for prinsesse Diana.

Puffy, eller Puff Daddy, som Combs også kalles, er årets heteste nykomling på musikkfronten. Temmelig nøyaktig ett år etter at han ga ut sin første ræpp, «Can't Nobody Hold Me Down», har Puffy toppet listene i 15 land, solgt millionvis av plater, og brakt ræpp og sampling ut til de store massene.

Mannen som har alt, eier selvfølgelig også sin egen restaurant på Manhattan - Justin's, oppkalt etter hans treårige sønn. Her møter Dagbladet begge blad Combs som ankommer lettere forkjølet og forsinket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bortsett fra et par livvakter av gorillatypen er det lite som minner om den tøffe ræpperen som noen har beskyldt for å stå bak drapet på et annet ræppidol, Tupac Shakur.
Combs er klar over det ansvaret hans nye superstjernestatus har gitt ham, ikke bare ovenfor sin egen sønn, men i forhold til barn og tenåringer over hele verden, som forguder den nye ræpp-kongen.

- Jeg ser på meg selv som et forbilde for barn og ungdom. Jeg er ikke perfekt, men jeg prøver så godt jeg kan. Det er viktigere for meg å bli en bedre person enn det er å bli en bedre produsent eller en bedre forretningsmann, sier Combs. Selv så han som treåring sin far bli skutt og drept på et gatehjørne i Harlem.

Tragedie ble suksess

I løpet av de siste ti åra har ræpp-musikken gått fra å være en urban undergrunnssjanger for et hovedsakelig svart amerikansk publikum til å bli en verdensomspennende milliardindustri. Men fremdeles er kjernen i ræpp-musikken forankret i USAs tøffe urbane miljøer, spesielt i New York og Los Angeles.

Skandaler, vold og rivalisering mellom gjenger har gitt hipp-hopp-industrien et mafialiknende preg, og det var da også en slik hendelse som paradoksalt nok skulle sette turbofart i Puffys karriere. Da hans beste kamerat, ræpperen Notorious B.I.G., ble skutt og drept i mars i år, bestemte Puffy seg for å hedre sin venn og kollega med en plate.

- Jeg var fryktelig deprimert etter at B.I.G. døde. Jeg satt hjemme alene og så på MTV en kveld da en av mine favorittsanger, «Every Breath You Take», ble spilt. Da jeg så på videoen og hørte på ordene, følte jeg at B.I.G. snakket til meg gjennom sangen. Jeg ville bruke den til å snakke tilbake til ham, forklarer Puffy om sin versjon av Police-slageren som han døpte om til «I'll Be Missing You».

Sangen skjøt til topps på hitlistene over hele verden, og gjorde Puffy til superstjerne over natta. Men det var med blandede følelser Combs innkasserte popularitet og berømmelse på sin personlige tragedie.

- Dette er jo en plate jeg skulle ønske jeg ikke måtte ha laget. Det er en vanskelig situasjon fordi det er en sang som var ment som en hyllest til min venn, men som samtidig satte fart i min solokarriere. Den var ikke ment som noen superslager, forklarer Puffy.

Vold og drap

Etter at Tupac Shakur ble skutt og drept i Las Vegas i september 1996, mente mange at det var et resultat av en rivalisering mellom ræpp-miljøene i Los Angeles og New York. Mens Shakurs manager og presidenten for plateselskapet Death Row Records, Marion «Suge» Knight, ledet vestkystens gjengrelaterte hipp-hopp-miljø, er Puffys Bad Boy Records regnet for å være østkystens maktsentrum. Men Combs benekter enhver befatning med en såkalt hipp-hopp-krig.

- Vold er en del av verden vi lever i. Det kan påvirke deg uansett hvilket yrke du måtte velge. Derfor er det urettferdig at med en gang noe skjer en ræpper, så skal skylden legges på musikken og miljøet. Det er klart at det er konkurranse innen ræppen, som det er innen andre deler av underholdningsbransjen, og i enkelte tilfeller kan det oppstå konflikter mellom enkeltpersoner. Men det er ikke den store rivaliseringen som pressen vil ha det til. To mennesker (Tupac Shakur og Notorious B.I.G.) er døde, men det er ikke noen konflikt mellom de to som er grunnen til at de ikke er med oss i dag. Det faktum at min beste venn er borte skyldes en tilfeldig, meningsløs voldshandling, og ingenting annet, sier Combs.

- B.I.G. er død fordi han var i rampelyset, i likhet med John Lennon, og det er ikke rettferdig at han ikke lever lenger.

<B>AVANSERT KARAOKEARTIST?</B> Noen kaller Sean Combs et musikalsk geni. Andre avskriver ham som en avansert karaokeartist som bare er opptatt av penger.