FLAUT OG SKUFFENDE:  Det Nye hadde ikke tid til å møte meg til debatt på NRK og TV2 i går så jeg må understreke min egen opplevelse av deres nyeste forside i tekst: Jeg er flau og jeg er skuffa! Skriver Dagbladets kommentator.  Foto: Faksimile/Jørn H. Moen
FLAUT OG SKUFFENDE: Det Nye hadde ikke tid til å møte meg til debatt på NRK og TV2 i går så jeg må understreke min egen opplevelse av deres nyeste forside i tekst: Jeg er flau og jeg er skuffa! Skriver Dagbladets kommentator. Foto: Faksimile/Jørn H. MoenVis mer

Ræva forsøk

I magasinet «Det Nye» er det gamle ting på gang for tiden.

Kommentar

I april i fjor erklærte Gunnar Stavrum, redaktør i Nettavisen, at han/de hadde blitt voksne:  

«Vi har bestemt å fjerne bilder av særlig kvinnelig nakenhet (...) I nettets tidlige alder la man seg til en del uvaner som handlet om antall sidevisninger og sånt. Etter hvert som Internett er blitt viktigere og større, må vi oppføre oss som om vi er blitt voksne også.»
 
I etterkant vil kanskje noen spørre seg om hva poenget var med å love bot og bedring, når det uansett ikke blir fulgt opp.  

«Vi skal være bevisste på vår påvirkningskraft — og stille spørsmål ved hvordan et produkt som vårt blir laget. Hva ønsker vi å fortelle? Er vi gode og grundige nok i alle ledd? Er det noe av det vi gjør i dag, som vi kan snu på hodet og gjøre på en helt annen måte?» Skrev redaktør i Det Nye, Karine Thyness i en kronikk i Dagbladet i mai.  

Jeg var positivt innstilt til den nye retningen som hun ga uttrykk for. Tenk om vi faktisk kunne få et livsstilsmagasin som kunne snu alt på hodet for den viktige målgruppen som unge jenter tross alt er? Å vise kvinnelivet også utenfor utstillingsvinduet.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så jeg stilte opp og snakket om mitt forhold til sminke, prøvde å gi svarene et annet innhold en nettopp sminke. Hver gang jeg har møtt noen i sommer som har lurt på hvorfor jeg stilte opp i et glanset «dameblad», har jeg forklart at de ønsker å legge om fokus og at jeg gjerne ville være med og bidra til det. Om en tjueåring får lese mer om kvinners rettigheter så synes jeg at det er en positiv effekt. Og mye ble også bedre, som den lange reportasjen om samfunnsengasjerte ungdom eller kampanjen for å sjekke seg mot livmorhalskreft.   

Men gammel vane er kanskje vond å vende, for ingen av de samfunnsengasjerte jentene havnet på coveret.  

Det gjør derimot rumpa til blogger Caroline Berg Eriksen i den nyeste utgaven som kommer ut til uka. På bildet står Berg Eriksen ikledd en lyseblå skjorte, med en liten prinsessekrone på hodet og ikke noe annet nedentil enn det som blir referert til som «bouncy» rumpe av redaktøren selv. Overskriften lyder: «Tatt med buksa nede».  

Nå tenker du sikkert: Hvorfor har hun ikke noe truse? Eller: Du lurer ikke meg! Jeg vet godt at det er blader som FHM som opererer med disse overskriftene. Men du har dessverre rett, jeg lurer deg ikke.

«Gøyalt!» sier redaktøren, og ser ut til å ha glemt bort hele kvinnehistoriens tradisjon med å degradere kvinner til ting å se på.

 «Ideen bak dette bildet er tredelt» skriver Det Nyes redaksjonssjef på sosiale medier i går.  

«1. Vise Caroline Berg Eriksen fra en helt annen side  
2. Spille på det som skjedde rundt henne i fjor  
3. Vise unge kvinner at man ikke trenger å ta seg selv, eller livet, så høytidelig til enhver tid. At det er lov å gå skikkelig på trynet, uten at verden går under av den grunn.»  

Og med det virker det som om de ser helt bort ifra at den siden vi mer enn noen annet har blitt vist av Caroline Berg Eriksen er ørten forskjellige sider av kroppen hennes. Eller det faktum at dersom noen skulle renvasket Caroline Berg Eriksens presseetiske bommerter så bør ikke den jobben tildeles et blad som nylig er felt i PFU for mangelfull reklamemerking.  

Til sist rundes forklaringen av med en særdeles mangelfull oppvisning i forståelsen av mangfold. Om du ville vist fram noen som har gått skikkelig på trynet uten at verden gikk under av den grunn, ville det vel gitt mer mening og for eksempel plassere en kvinne som har havnet i rullestol på coveret? Eller hva med en tidligere flyktning?  

Det Nye hadde ikke tid til å møte meg til debatt på NRK og TV2 i går så jeg må understreke min egen opplevelse av coveret i tekst: Jeg er flau og jeg er skuffa! Så skulle det altså gå ca. fem sekunder før jeg måtte snu på hælen og beklage til alle dem som jeg brukte tid på å overbevise i sommer.  

Verden i dag opplever store humanitære kriser og kvinner er en del av den. Kvinner er i krig, kvinner drukner i Middelhavet, jenter blir kidnappet fra flyktningleirer og rekruttert inn i slavehandelen, jenter blir tvangsbortgiftet som 13 åringer og dør i barnefødsler. Her hjemme kjemper en ung kvinne for sin rett til opphold i landet etter å ha blitt solgt som sexslave i femten år.  

Men hva betyr vel det? For her er vi travelt opptatt med å kjempe en modig kamp for retten til å vise fram den veltrente bakdelen vår.  

Kanskje har faktisk Gunnar Stavrum planer om å vokse opp en gang i nærmeste framtid. Kanskje er det faktisk sant det som redaktør Thyness forklarte til Dagsavisen for noen uker siden, at det som viser seg å funke er saker med tyngde og mening, men jeg er ikke så sikker på at man finner den tyngden hun snakker om i en rumpe.

Når man som redaktør går offentlig ut og annonserer endringer så krever det oppfølging, eller forklart på en annen måte: man må stå for det man sa.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook