Ragde på bærtur - igjen

Hvorfor i huleste skulle Knaus ha kommet meg i forkjøpet?

INGEN SJALUSI: Ikke i noen av mine over tyve romaner er jeg i nærheten av å tangere temaer som privatsfære, egen eller andres, skriver Gert Nygårdshaug til Anne B. Ragde. Foto: Lars Myhren Holand
INGEN SJALUSI: Ikke i noen av mine over tyve romaner er jeg i nærheten av å tangere temaer som privatsfære, egen eller andres, skriver Gert Nygårdshaug til Anne B. Ragde. Foto: Lars Myhren HolandVis mer

||| LITTERATUR: Her sørpå er bærsesongen for lengst over, men det er mulig at det i Trøndelagsskogene fremdeles vandrer noen som håper å kunne fylle sine spann. Anne B. Ragde må være en av disse. For nå virker det som denne damen er ute på en skikkelig bærtur — for å benytte et kjent norsk munnhell — der ikke et eneste modent bær skrangler i hennes spann.

Hennes skrinne bærtur skyldes det faktum at hun presterer å påstå følgende i herværende tabloidavis: «Nygårdshaug har skjønt at noen har kommet ham i forkjøpet. Han er dødelig sjalu på Knausgård og det lyser lang vei.»

Denne bærplukkende damen — som også tidvis er kjent for å kunne formulere noenlunde lesbare og meningsfylte setninger utgitt mellom to permer — påstår altså at det ligger noe så lugubert og ufyselig som ren og uforfalsket sjalusi bak min kronikk om kollega Knaus for noen uker siden. Til det må jeg få lov til å anføre følgende:

DE SOM kjenner mitt forfatterskap — noe Ragde muligens ikke gjør — vet at jeg ikke i noen av mine over tyve romaner er i nærheten av å tangere temaer som privatsfære, egen eller andres. Så hvorfor i huleste skulle da Knaus ha kommet meg i forkjøpet? Ikke i mine fjerneste fantasier — også tydelig nevnt i kronikken — kunne jeg finne på å legge mitt eget liv ut i romans form.

Om jeg derimot skulle ha grunn til å føle sjalusi eller misunnelse overfor noen av mine kolleger, måtte det eventuelt bli de som på glimrende vis tar opp temaer jeg selv er engasjert i — navn som Tom Egeland, Jo Nesbø, Kurt Aust, Torgrim Eggen og Tom Kristensen kunne nevnes — men det pussige er at hver gang noen av disse oppnår suksess, gode salgstall og berømmelse, så blir også jeg glad og opprømt! Og er kanskje blant de første som sender en gratulerende melding via SMS eller Facebook. Noe disse nettopp nevnte sikkert kan bekrefte. (Fikk du med deg dette, kollega Langeland?)

SKRIVER DEBATTINNLEGG: Forfatter Gert Nygårdshaug.  Foto: NINA/HANSEN, Dagbladet
SKRIVER DEBATTINNLEGG: Forfatter Gert Nygårdshaug. Foto: NINA/HANSEN, Dagbladet Vis mer

Misunnelse eller sjalusi ligger derfor langt, langt unna den væremåten mine venner og kolleger kjenner meg på. Så derfor ser jeg muligens to grunner til at Ragde kommer med de uttalelsene hun gjør:

DEN FØRSTE grunnen kan være at hun ikke har tilegnet seg evnen til å lese innenat, eller utviklet en kognitiv forståelse av metaforens bruk i et forsøk på en debatt om en vesentlig trend i norsk, skandinavisk og til dels nordeuropeisk samtidslitteratur: Nemlig et overdimensjonert fokus på egen og andres privatsfære og derav en mangel på litteratur som evner og har vilje til å ta opp større og videre problemstillinger; eksempelvis innen politikk, vitenskap, miljø eller religion. I dette tilfellet var altså metaforen jeg brukte svært synlig og allment kjent, nemlig kollega Knaus.

DEN ANDRE grunnen kan være at Ragde med vilje avsporer en slik debatt — som for henne og visse andre kan virke truende — ved å banalisere det hele til å dreie seg om sjalusi og misunnelse, noe heldigvis få av hennes toneangivende kvinnelige kolleger gjør. Heller ikke 94 — nittifire prosent — av de to tusen klikkene på Dagbladets nettavis etter min kronikk var i nærheten av slike tanker.

En debatt som den jeg forsøkte å reise, kunne ha vært viktig og nødvendig om den ikke fullstendig ble avsporet ved tabloidisert vinkling og en bærplukkende dames håpløse påstander. Fra min side er denne debatten med dette innlegget definitivt avsluttet i tabloidenes spalter.