Norsk filminstitutt (NFI) og Kulturdepartementet ønsker gjennomslag for store endringer i hvordan pengepotten i norsk film skal fordeles til filmskapere i åra framover.

Et forslag om å gjøre en av NFIs største tilskuddsordninger, etterhåndstilskuddet, langt vanskeligere å få tak i, splitter bransjen.

Forbundslederne i Dramatikerforbundet, Norsk Filmforbund og Norske Filmregissører skriver i en kronikk i Dagbladet denne uka at de støtter regjeringens forslag. Dersom forskriften ikke endres er de bekymret for følgene.

- I ytterste konsekvens ender norske skattebetalere opp med å subsidiere private utenlandske mediekonglomerater, skriver de.

Forbundslederne viser til at flere norske produksjonsselskaper som har gjort stor suksess og dermed mottar store summer etterhåndstilskudd fra det offentlige, er kjøpt opp av digre filmkonsern.

Overfor Dagbladet anslår NFI at størrelsen på krav om utbetaling av etterhåndstilskudd i teorien kan komme opp i én milliard kroner til sammen de neste tre åra.

MENINGER

En ordning ute av kontroll

Rykende uenig

Forbundslederne er dermed rykende uenig med en rekke profilerte filmskapere som tidligere gikk ut i Dagbladet å fortalte at de er bekymret for framtida, nettopp fordi NFI og regjeringen ønsker endringer.

Forbundene mener også at etterhåndstilskuddet, som deler ut mangfoldige millioner kroner til produsenter med stor kinosuksess, har vokst seg så stort at den truer med å velte det årlige norske filmfondet på 625 millioner kroner.

Stadig flere filmprodusenter når nemlig kriteriene for etterhåndstilskudd, og dermed forsvinner stadig mer av filmfondet til NFI til denne støtteordningen. Det gjør at det blir mindre penger til NFIs andre filmstøtteordninger og ansvarsområder, som spill- og TV-produksjoner.

Ap vil ikke endre

Tidligere kulturminister og nåværende medlem i Stortingets familie- og kulturkomité, Trond Giske (Ap), var en sentral aktør bak innføringen av etterhåndsstøtteordningen i 2010. Han ønsker ikke at endringene som er ute til høring skal tre i kraft.

- Arbeiderpartiet den gang og nå vil at filmprodusenter selv skal kunne bestemme hvilke filmer som lages, ikke bare NFI. Etterhåndsstøtten belønner selskaper som lykkes med å få folk til å gå på kino, og hjelper selskapene med å lykkes på nytt, sier Giske til Dagbladet.

Filmskapere fortviler: - Et nakkeskudd

- Norge er ikke stort nok

Han mener høringsforslaget går i stikk motsatt retning.

- NFI vil begrense etterhåndsstøtten til filmene som allerede har fått støtte på forhånd og slik monopolisere det norske filmutvalget. Da er vi tilbake på 90-tallet. Markedet i Norge er ikke stort nok til at noen tar risikoen med å lage film privat uten en potensiell belønning i andre enden, sier Giske.

- Utbetaling av etterhåndstilskudd kan komme opp i en milliard kroner de neste tre åra. Har ikke budsjettposten vokst seg for stor?

- Man kan alltid diskutere støttestats og innslagspunkt. Om man får støtte etter 35 000 solgte billetter eller 50 000. Detaljene kan justeres ut fra budsjettrammer og hva som er rimelig å støtte bransjen med. Å fjerne ordningen fordi det går godt, er imidlertid lite ambisiøs og feilslått filmpolitikk, mener Giske.

Widvey strammer kravene til norsk film

- Må akseptere utbytte

- Men NFI har ikke mer enn 625 millioner kroner å fordele årlig. Hva mener du er løsningen?

- To ting: Regjeringen må sette seg ned med filmbransjen å lytte og lage tilpassede ordninger. Så må de forsterke finansieringen. Øk filmfondet og lytt til bransjen, er mine råd.

- Mener du at det er greit at filmfondet forsvinner til utenlandske selskaper som utbytte?

- Skal vi få inn private investorer, så må vi akseptere utbytte. Ellers er det bare å glemme at andre enn staten lager film, sier Giske.

Utsatt prosess

Kulturdepartementet hadde satt høringsfristen til 16. desember og ønsket egentlig at forskriftsendringen trådde i kraft allerede 1. januar 2021. Det skapte sterke reaksjoner blant bransjeaktørene.

Departementet bekrefter imidlertid overfor Dagbladet at prosessen er utsatt. Behandlingen av høringssvarene starter 1. januar, opplyser de.

- Det ser ut som regjeringen har fått kalde føtter, innføringen av forskriften er utsatt. Det er et riktig førsteskritt, mener Giske.

Hard kritikk

Filmprodusent Khalid Maimouni («Fluefangeren») ønsker at regjeringen får gjennomslag for endringen. I motsetning til Giske, mener Maimouni at ordningen er feilslått, at den er lite etterrettelig og treffsikker og at den har gitt Norge «verdens rauseste tilskuddssystem» som treffer bransjen skjevt.

- Som en automatisk ordning skulle etterhåndstilskuddet bidra til at produsenten tok mindre risiko, mens distributøren tok mer av finansieringsrisikoen. Resultatet etter ti år er at de to største distributørene i Norden, SF og Nordisk Film, har kjøpt seg opp i norske produksjonsselskaper som har store deler av sin filmfinansiering fra etterhåndsstøtten, sier Maimouni til Dagbladet.

- Raid-tokt

Dette har skapt en uheldig konkurransevridende situasjon, mener produsenten.

- Salgsavtaler fra disse eierstrukturene kan velte hele den offentlige finansieringen av norsk filmkultur slik vi er vitne til i dag. For raid-toktet som ordningen ble utsatt for rett før fristen for søknader stengte 1. desember, står igjen som det beste eksemplet på hva som er galt med etterhåndstilskuddet som en automatisk ordning og distributørenes direkte eierskap i bransjen, sier Maimouni, som utdyper i kritikken i denne kronikken.

Nordisk Film kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene til Maimouni.

- Vi har i alle år støttet produsentene vi jobber med, deleid eller ikke, i å utvikle nye prosjekter med eller uten forhåndsstøtte og det ønsker vi å fortsette med, sier direktør for Nordisk Film Distribusjon Norge, Morten Christoffersen, til Dagbladet.

SF er gjort kjent med påstandene til Maimouni i denne saken. De har foreløpig ikke besvart Dagbladets henvendelse.