UTSATT: Catalonias president, Carles Puigdemont, ankommer La Generalitat, hvor han erklærte landsdelen uavhengig av Spania, men så utsatte det. Har han utsatt noe han ikke har erklært? er det flere som spør. Foto: Lars Eivind Bones
UTSATT: Catalonias president, Carles Puigdemont, ankommer La Generalitat, hvor han erklærte landsdelen uavhengig av Spania, men så utsatte det. Har han utsatt noe han ikke har erklært? er det flere som spør. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Rajoy må svelge å endre Grunnloven

Catalonia blir ingen uavhengig republikk i nær framtid, men Spania kommer til å endre Grunnloven for å gi landsdelene utvidet politisk makt.

Kommentar

Spanias statsminister, Mariano Rajoy fra det konservative Folkepartiet (PP), måtte gå med på å reformere Grunnloven for å få til et forlik med Sosialistpartiet (PSOE) om å stanse forsøket fra landsdelen Catalonia på å erklære seg uavhengig. Forliket får støtte fra mellompartiet Ciudadanos. Rajoy har gitt presidenten i Catalonia, Carles Puigdemont, frist til mandag klokka 10 på å svare klart på om han har erklært landsdelen uavhengig eller ikke. Hvis han svarer ja eller uklart har han en frist til 19. oktober klokka 10 til å omgjøre vedtaket, ellers vil Rajoy straks ta i bruk paragraf 155 i Grunnloven og sette det katalanske sjølstyret til side.

Puigdemont er i klemme. Tirsdag holdt han en tale, hvor han skulle ha lest ei erklæring om uavhengighet på fire sider, og gjort det på ti språk. Men talen ble utsatt, og i siste liten endret han manus, etter voldsomt press fra alle kanter. «Jeg påtar meg mandatet fra folket om gjøre Catalonia til en uavhengig stat», sa han, før han foreslo å utsette erklæringa. Deretter undertegnet han og flertallet i parlamentet et dokument som erklærer Catalonia som uavhengig republikk. Håpet er å få til forhandlinger med Rajoy i mellomtida, men Rajoy sier blankt nei. Puigdemont håpte å få utlandet til å blande seg inn og mekle, men ingen vil. De mest ihuga forkjemperne for uavhengighet er rasende for tilbaketoget. Miquel Iceta, lederen for de katalanske sosialistene, som er imot uavhengighet, sier Puigdemont «utsatte noe som ikke var erklært».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om få dager må Puigdemont treffe et valg som kan splitte hans skjøre flertall blant de katalanske folkevalgte. Folkeavstemninga om uavhengighet, i strid med Grunnloven, uten demokratiske garantier, hvor nesten bare de som var for deltok, har ikke gitt politisk legitimitet til Puigdemont, men snarere satt ham i knipe. Søndag inntok også motstanderne av uavhengighet gatene i Barcelona. Catalonia er delt på midten. Da er det ikke grunnlag for uavhengighet.

I et langt ordskifte i Deputertkongressen i Madrid onsdag, etter en tale av Rajoy om Catalonia, fikk statsministeren kritikk for politiets bruk av vold der. Men han fikk bred støtte for å avvise katalanernes ensidige erklæring om uavhengighet. Derimot må han godta en reform av Grunnloven som vil gi landsdelene utvidet sjølstyre, noe han har vært imot. Rajoy kunne i flere år ha foreslått politiske virkemidler for å løse krisa, men godtar det først nå under tvang.

Rajoy kunne ha vært avsatt av PSOE med støtte fra Ciudadanos og venstrepartiet Podemos. Men de to siste viste onsdag hvor langt fra hverandre de står i spørsmålet om Catalonia. Rajoy måtte i det samme merke seg den forståelsen som de konservative baskiske nasjonalistene i PNV viser for katalanernes sak; han trenger deres stemmer for å få flertall.

På denne bakgrunnen blir en reform av Grunnloven vanskelig og tidkrevende. Katalanerne må vente. Men striden om Catalonia er flyttet til politikken, der den hører hjemme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook