FOLKEAVSTEMING: Sivilgarden, utkommandert fra Madrid, sleper en mann vekk fra stemmelokalet i Sant Julia de Ramis, hvor den katalanske presidenten , Carles Puigdemont, skulle ha avlagt stemme. Foto: AFP / NTB Scanpix / Raymond ROIG
FOLKEAVSTEMING: Sivilgarden, utkommandert fra Madrid, sleper en mann vekk fra stemmelokalet i Sant Julia de Ramis, hvor den katalanske presidenten , Carles Puigdemont, skulle ha avlagt stemme. Foto: AFP / NTB Scanpix / Raymond ROIGVis mer

Rajoy skadeskyter Spanias demokrati

Statsministeren i Spania, Mariano Rajoy, tror han har vunnet et slag mot Catalonia, som i det samme kan påføre ham tap i krigen, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Statsminister Mariano Rajoy har vist sitt sanne ansikt, dersom vi ser det med katalanske øyne. Han har overspilt bruken av Statens voldsmakt i et forsøk på fysisk å hindre Catalonias folkeavstemning om uavhengighet, uansett om denne etter Grunnloven er ulovlig. Folkeavstemninga er ikke mye verd som folkeavstemning, den har foregått uten de nødvendige garantiene som gjør den til et uttrykk for folkets vilje. Den kan ikke tjene som grunnlag for å erklære landsdelen Catalonia uavhengig av Spania, den savner legitimitet. Det vi har sett denne søndagen er ei slags «heimesnekra» folkeavstemning, et slags «politisk kunsthåndtverk», noe ganske «artesanal», som de ville si på flere spanske språk. Men dette er en folkelig og fredelig politisk demonstrasjon mot overmakt.

VOLD: Spansk politi bruker fysisk makt for å fjerne katalanske demonstranter fra stemmelokaler i Spania søndag. Video: CNN / Minister of Justice / Catalan Government Vis mer

Her snakker vi nemlig om politikk, ikke om statsrett, som er det Spanias statsminister holder seg til. Og i politikken kommer denne søndagen til å gå inn i historien og få langt større vekt enn den har på den rettslige vektskåla. Dette var den dagen da Madrid, altså Spanias regjering, sendte Sivilgarden og Nasjonalpolitiet, i tusentall fra resten av landet, til Catalonia for å hindre velgerne i å stemme. Mellom barken og veden sto den katalanske politistyrken, Los Mossos d’Esquadra, som var satt under kommando av Innenriksdepartementet i Madrid, men som samtidig skal være lydige til La Generalitat, Catalonias egen landsdelsregjering. Nå trues de med påtale for ikke ha fulgt ordre fra Madrid om å stanse sine egne borgere fra å stemme. Vi har sett flere krangler mellom Sivilgarden og Los Mossos.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er en trist dag for demokratiet i Spania. Det er den farligste striden som Spania har opplevd i det gjeninnførte demokratiet fra 1978, da den gjeldende Grunnloven trådte i kraft. Grunnloven ble vedtatt i et nytt demokrati, ikke lenge etter diktatoren Francisco Francos død, i usikre tider. Grunnlover krever respekt fordi det er rettsstatens grunnleggende garanti. Men den spanske kan være moden for reformer, nå når regimet til Franco er et mer enn 40 år gammelt minne og gammel frykt er borte.

Likevel er det et spøkelse fra borgerkrigen (1936 - 1939) og fra Franco-diktaturet som statsminister Rajoy har vakt til live med sin inngripen i Catalonia. Flere katalanske velgere trakk dette fram når de skulle gå og stemme. Catalonia har alltid båret i seg en kime til opprør mot Madrid, lik Baskerland. Rajoy har, som vi har skrevet før, helt bensin på bålet. Rajoy kunne bare latt dette gå som en slags sivil ulydighet, uten alvorlige følger. Da måtte etterhvert myndighetene i Catalonia ha innledet samtaler om temmelig praktiske spørsmål.

Rajoy har vist sitt sanne ansikt. Han har vært forsiktig, mens denne striden har bygd seg opp, han har svart forholdsmessig etterhvert som Catalonias regjering under president Carles Puigdemont har tatt hvert steg mot folkeavstemning og mulig uavhengighet. Han har avvist de rådgiverne som ville ha ham til å slå hardere og tidligere i bordet. Men han hadde tydeligvis planlagt grundig, og til slutt slo han til med alle krefter. Han har vist seg som sta og urokkelig, antakelig det ansiktet som han ønsker å vise. Men temmelig opplagt nytter det ikke å bilegge striden med Catalonia på dette viset.

Et lite bilde på hva slags kløft som er skapt finner vi på fotballstadion Camp Nou, der fotballklubbene Barcelona og Las Palmas møttes denne skjebnesøndagen. Fotballklubben Barcelona, som betyr så mye for katalanernes nasjonalfølelse, har sendt ut en uttalelse som «fordømmer» det som i dag har skjedd «for å hindre utøvelsen av demokratiske rettigheter og ytringsfrihet». I disse «unntaksvise omstendighetene» må kampen mot Las Palmas gå for lukkede dører, heter det, fordi Barcelona fikk avslag på å utsette kampen.

Bildet av det spanske demokratiet har fått noen stygge flekker i løpet av dagen, flekker som ikke blir så lett å vaske vekk. Belgias statsminister, Charles Michel, som sannelig ikke mangler erfaring med separatister, i hans land dreier det seg om landsdelen Flandern, «fordømmer alle former for vold og ber om politisk dialog». Utenlandske aviser og kringkastere har også i løpet av dagen skjerpet kritikken av Rajoy.

Men refsen kommer også innenlands. Lederen i Sosialistpartiet (PSOE), Pedro Sánchez, uttaler: «I dag er en trist dag for vårt demokrati, vi liker ikke det vi ser og heller ikke det som verden er i ferd med å se.» Han oppfordrer til sinnsro og politiske forhandlinger. Venstrepartiet Podemos oppfordrer Sánchez til å bli med på å felle Rajoy og få til meningsfulle samtaler med Catalonia. Men dette kunne Podemos ha oppnådd tidligere, og da ville ikke partiet støtte Sánchez. Dessuten må mellompartiet Ciudadanos (Ciudadans i Catalonia) være med, og dette partiet er grunnlagt for å kjempe mot uavhengighet for Catalonia.

Ettersom dette er politikk med stor sprengkraft, for Spania naturligvis, men også for Europa, kan ikke striden løses med å sette inn politi eller ved å be domstoler ta avgjørelser. Det eneste som nytter er politiske forhandlinger om et forlik. Presidenten i La Generalitat, Carles Puigdemont, kommer ikke noen vei med å erklære Catalonia som uavhengig republikk etter denne søndagen. Men han kan bruke dette i forhandlingene med Spanias regjering. Spanias statsminister, Mariano Rajoy, står svekket igjen, fordi han ved å være politisk standhaftig har gått i de katalanske nasjonalistenes felle. Folkeavstemninga til Puigdemont har vært en fiasko som folkeavstemning, og svaret fra Rajoy med politivold har vært en politisk fiasko. Litt komisk, på sida av alvoret, er dette to konservative ledere og to konservative partier i åpen strid. Rajoy fra det konservative Folkepartiet (PP) har nesten ingen oppslutning i Catalonia. Puigdemont kommer fra Convergència, det konservative partiet for det katalanske borgerskapet, som av naturlige grunner ikke finnes i Madrid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook