Ramone setter punktum

Maksimum rock'n'roll til siste slutt.

Det var trist da Joey Ramone døde av lymfekreft i april i fjor, 49 år gammel. Det hadde blitt enda tristere hvis dette, hans første og siste soloalbum, hadde bestått av patetisk, substandard sølepunk av typen Ramones-kollegene hans har pleid å levere fra seg i uinspirerte øyeblikk.

Det er deilig å fortelle at «Don't Worry About Me», som Joey jobbet med fra 1996 og fram til sin død, gjør forhåndsskepsisen til skamme.

Inni omslaget er det bilde av Joey iført The Who-trøye med påskriften «Maximum R&B». Selv leverer han maksimum tregreps rock'n'roll til siste slutt; frisk, energisk og hoggende punkpop. Coveren av «What A Wonderful World» fortjener å bli en hit.

Det står også stor respekt av Joey Ramones' siste «1, 2, 3, 4!» ; de fire låtene som avslutter dette albumet. Den varme, øsete folkrockeren «Searching For Something» er en liten perle, og med Stooges-coveren «1969» klemt inn mellom sykesengrapporten «I Got Knocked Down (But I'll Get Up)» og tittelsporet, setter han punktum for en karriere som sier det meste om hva rock'n'roll skal og bør handle om.