Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Rampegutter

En blodig fotosession førte til at plateaktuelle Amulet måtte melde seg hos politiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Les anmeldelsen av «Danger! Danger!»
  • Vinn CDer og billetter til Amulets releaseparty! MANGLERUD POLITISTASJON for noen uker siden: Fem skumle menn i tjueåra står på rad og rekke. De har tatoveringer og capser på hodet. En av dem har et rødt bånd knyttet rundt panna. Alvorets time er kommet.

    Bandmedlemmene i Amulet går inn til fingeravtrykk og blodprøvesjekk.

    RÅDHUSPLASSEN I OSLO, et par uker seinere. Gutta i Amulet vifter med lokalavisa Nordstrands blad. Der står det: «De fikk seg litt av en overraskelse, både eiere, restaurantdriver og arkitekt, da de skulle gjennomgå en tilstandsrapport for Ekebergrestauranten onsdag formiddag. Midt under befaringen fant de et blodig balltre inne i bygningen og måtte tilkalle politiet». Gutta krøker seg av latter. Så forteller de hvordan en fotosession kunne skape en så blodig misforståelse og besøk hos politiet.

    - Vi dro opp på Ekebergrestauranten for å ta noen skikkelig skumle bilder - hvor vi hadde på drøy make-up og dødsmye blod. En dame banka oss opp med et balltre, vi ødela en tv og det var masse blod oppover langs veggene, forteller vokalist Torgny Amdam ivrig.

    - Det er helt sprøtt. At de kom på befaring, fant et ødelagt balltre fullt av blod og kulehull i veggen. At de tilkalte politiet og fikk hele området sperret av. Det ble jo etterforsket som en kriminalsak.

    - Vi er et livsfarlig band, sier Amdam.

    PÅ MANDAG SLIPPER Oslobandet Amulet sin nye plate «Danger!Danger!», produsert av Anders Møller og Knut «Euroboy» Schreiner. Amuletgutta har forskjellige meninger om albumet:

    - Et punke-epos, ifølge trommeslager Jonas Thire.

    - En skive som kanskje ikke er det man forventer at Amulet skal komme med, men som går mer på det vi hadde lyst til å gjøre, det som var riktig for oss, sier gitarist Espen Follestad.

    - En oppsummering av ti års ungdomsliv i Oslo. Ti år som urbane kids, liksom, sier Torgny, og fortsetter:

    - Det er en skive man kan bruke . Så på den måten kan du kalle oss brukskunstnere. Vi maner til handling gjennom kunsten. Det er ikke sånn at man bare skal sitte å høre på Amulet.

    - Hva er det man skal bruke musikken til?

    - Til å spille luftgitar eller lufttrommer, svarer Torgny kjapt.

    - Og alle burde digge skiver sånn. Vi er opptatt av det fysiske, av handling gjennom brukskunsten vår.

    KLOKKENE PÅ RÅDHUSPLASSENslår.

    - Åh, her kommer et post-skate-traume da, sier gutta og ler høyt. De har mange minner herfra. Det var her de ble kjent, gutta fra Grefsen, Ammerud, Smestad og Bærum.

    - Vi fant hverandre gjennom musikken og skating. Da gjelder ikke de geografiske skillene. Det handler om hvor rå du er på instrumentet eller på brettet ditt. Det handler ikke om du spiller på Frigg eller VIF, sier Torgny.

    - Jeg var litt yngre enn de gutta her, og jeg husker bare at Torgny, du var en sånn hoven fyr, sier Jonas.

    - Ja, jeg var livredd for Torgny. De vinglete arma hans og det gale blikket, ler gitarist Robin Snasen Rengård.

    AMULET HAR TATT med seg mange av erfaringene som skatere inn i musikken.

    - Du blir på en måte oppdratt til å se på deg selv som annerledes, som en outsider. Du lærer å stå på egne ben. Det gir deg guts og attitude . Og det tar vi med oss inn i musikken. Hadde det ikke vært for streetskating, så hadde jeg aldri tedd meg som jeg gjør på scenen, sier Torgny.

    - Hvis ikke Torgny hadde skatet, så hadde han ligget i tvangstrøye bortgjemt i en eller annen kjeller, tror Jonas.

    - Når man skater, får man et litt annet syn på ting og tang. Arktitektur, for eksempel, sier Lars.

    Det er Torgny helt enig i.

    - Du bruker det urbane rommet på en helt annen måte. Du drar dit skateboardet fører deg. Du drar til de mest poshe stedene, til ghettostedene. Og der møter du alle typer mennesker. Streetskatere kunne vært jævlig gode sosiologer, sier Torgny, og stopper opp.

    - Og de kunne egentlig folk som har vokst opp i hardcoreband, også. Det er mange likheter her.

    - HVORDAN DA?

    - Da jeg var 20 dro jeg til Los Angeles og bodde der i et halvt år. Jeg hang ut med de drøyeste folka i Beverly Hills, jeg hang ut med de verste ghettofolka i downtown L.A. Det er akkurat som med musikk. Vi drar til de sjukeste stedene og møter de drøyeste folka. Vi har sett mye rart, altså, sier Torgny.

    - Hva da?

    - Folk som er helt gærne!

    - Den greia der er umulig å forklare. Det er ingen som skjønner noenting av det, sier Jonas.

    - Du har vært på Romsås?

    Torgny setter øynene i meg.

    - Ja.

    - Hvis du tar den gråeste dagen ever på Romsås, den blokka det har regna mest på. Så ganger du det med 60-70 i størrelse, og legger til et butikksenter og et par blyfabrikker som alle arbeider i. Og en rockeklubb hvor vi spiller konsert, og så overnatter vi i ei av blokkene etterpå. En gang bodde Lars og jeg slik i Tsjekkia. Vi bodde hos en kid. Mora var stripper. Hun kom hjem klokka åtte og lagde mat til oss!

    AT AMULET HAR overlevd i over ti år, har bandet kun én forklaring på: skjebnen. De har alltid hatt tro på at noe drøyt skal skje i hvert øyeblikk. Men hver gang det har skjedd noe positivt, har de blitt skuffa etterpå.

    - To positive ting og ti slag i trynet. Sånn er det hele veien, sier Lars.

    - Da blir vi sure, og får jævlig lyst til å få til noe. Motgangen har også gjort at vi setter pris på de lysglimta som finnes. Enten det er en skikkelig kul gig eller et par tusenlapper i lomma etterpå. Eller hvis det er bra catering, da er vi faen meg helt fra oss, sier Lars.

    - Vi forventer ikke at noe skal komme gratis. Vi tenker ikke at vi er rockestjerner selv om vi er signa på Sony. Det er liksom ikke det det handler om. Det handler om å lage breial musikk og levere det live.

    - JEG SYNES FAKTISK det scenarioet jeg skisserte opp i sted illustrerer litt av desperasjonen på skiva, sier Torgny.

    Han hadde kommet med en lang utredning om Marx og Freud som ingen skjønte noe av.

    - Nei, vær så snill da, Torgny. Det er jo ingen som kan stå inne for det. Vi skjønner jo ikke en meter av det, sier Jonas oppgitt.

    - Men forestill dere det, da! sier Torgny.

    - Nei, jeg orker ikke å tenke på det engang. Jeg blir bare svimmel, sier Lars.

    - Folk driter vel i om Freud og en eller annen gjøk har noe å gjøre med et jævla punkeband, sier Jonas.

    - Du må lære deg å abstrahere, gutten min, sier Torgny, og kommer med den endelige beskrivelsen av den nye plata:

    - Et 22 år gammelt kokahue med for høye forventninger til livet. I det scenarioet der finner du skiva vår.

SKATE OR DIE: Gutta i bandet Amulet møtte hverandre i skatemiljøet på Rådhusplassen i Oslo for ti år siden. De har tydeligvis ikke glemt gamle kunster. Nå kan du glede deg til mandag og det nye albumet deres «Danger! Danger!»