Rampejenta Ronnie

En forholdsvis kraftig skygge av seg selv.

CD: En varm applaus til Ronnie Spector, tilbake fra øyenskyggenes dal med en comeback-plate som slett ikke er dårlig, men som heller ikke topper 60-talls-karrieren med gruppa Ronettes. Ronnie Spector ga rocken et sterkt sminket ansikt da hun allerede som 13-åring dukket opp i New York med denne gruppa.

Borte vekk

Det kan diskuteres om Ronnie er «The Last of the Rock Stars», men hun skal ha for utholdenhet i en verden av menn. Som «bad girl» har hun inspirert folk som Madonna. Pussig nok nevnes ikke navnet Phil Spector i presseskrivet. Kanskje ikke så rart. Den kjente produsenten ser stort sett ut som et monster fra en Stephen King-film på bilder i pressen - ledsaget av nyheter om rettssaken der han er tiltalt for drap.Da er det kanskje ikke så moro for Ronnie å minne om at denne mannen både ga henne sitt navn da de to giftet seg eller at han faktisk skapte den lyden som gjorde henne berømt, den såkalte «wall of sound», perfeksjonert på Ronettes\' mesterverk, «Be My Baby». Denne baby-låtenes baby-låt skapte en bølge i pop-en og fikk folk som Brian Wilson til å hoppe i taket.

Variert

Karrieren til Ronnie Spector er bygd på denne epoken, og hver jul spilles Phil Spectors juleplate med Ronnie som synger «I Saw Daddy Kissing Santa Claus». Men solokarrieren har ikke tatt av. Men for all del, denne plata er helt OK, i vekslingen mellom poplåter med tamburin-komp, harde rockere i Tina Turner-stil og røff blues. Patti Smith dukker opp på platas beste spor, Keith Richards spiller og synger, og Joey Ramone er med på et kutt fra samarbeidet i 1999 om plata «Back». Dette er en plate du gjerne må spille mens du leser Ronnie Spectors selvbiografi; «Be My Baby; How I Survived Mascara, Miniskirt and Madness».