Rampelys

Sentimentalt gjensyn med Chaplin.

FILM: «...en underlig blanding av resignasjon og vemod, ømhet og optimisme,» skrev Dagbladets Gunnar Larsen den 27. desember 1952. Chaplins to og en halv time lange epos om den avdankede og alkoholiserte komikeren Calvero kan igjen sees på kino, og er ikke blitt dårligere med åra. Dette var den nest siste filmen han spilte i sjøl, og barten, skalken og stokken var da en tilbakelagt epoke for Charlie. Hvis du forventer deg massevis av fysisk humor i stum form, blir du skuffet. «Rampelys» er nok mer tragedie enn komedie. Men flott er den. Også i dag.