Rampete Frp

Høyre later som Frp ikke mener det de sier. Ikke alltid, ikke på ordentlig, skriver Marie Simonsen.

BORGFRED ELLER POLITISK SPILL?: 
F.v. Frp's Siv Jensen og Høyres Erna Solberg under partilederdebattet i regi av NRK på Litteraturhuset i Oslo.. 
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
BORGFRED ELLER POLITISK SPILL?: F.v. Frp's Siv Jensen og Høyres Erna Solberg under partilederdebattet i regi av NRK på Litteraturhuset i Oslo.. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Det virker nesten som avtalt spill. En nøye planlagt rollefordeling i den blå familien. Siv er den rampete lillesøsteren som gjør alt for å få oppmerksomhet og ofte havner i trøbbel; Erna den flinke storesøsteren som rydder opp og glatter over.

Hver gang Frp setter en støkk i moderate velgere, kan Høyre berolige med et overbærende smil: Nei, nei, det blir det ikke noe av. Det der blir aldri vår politikk. Bare vent til Frp kommer i regjering. Da går det seg nok til.

Som en prøveballong, skytes Frp ned. På område etter område har Høyre avlyst Frp-politikk, og tross noen protester, synes Frp overraskende nok å finne seg i det.

Det har Høyre vært tjent med. Erna Solberg har varslet både sine egne og media om at Frp kommer til å gå ut mot Høyre, deres største konkurrent. Det tar hun angivelig med knusende ro. Historien som fortelles er at uenigheten først og fremst handler om retorikk og tempo, og at avstanden er overkommelig så lenge de er enige om retningen.

Ett typisk eksempel er asyl- og innvandringspolitikken. I en måling Dagbladet har gjort blant 1300 medlemmer og tillitsvalgte i Høyre, sier ni av ti at de støtter Frp's ønske om innstramninger.

Men hva betyr egentlig det? Som Dagbladet kunne fortelle i går, betyr det slett ikke at de er enige om hvilke innstramninger. Tvert imot avlyste Oslo Høyres leder Michael Tetzschner store deler av Frp's politikk som «ikke gjennomførbar» på grunn av forpliktende konvensjoner og EØS-avtalen.

På andre områder, som i klimapolitikken, kulturpolitikken og bruk av oljepenger, vises det simpelthen til at Frp er i mindretall. Eller som Venstre-leder Trine Skei Grande kaller det, på en annen planet.

Og når det gjelder paradegrenen skatt, har Frp fått jobben med å framstille Høyre som moderat, og si at det er mer å hente.

Høyre vet at samarbeidet med Frp ikke kommer gratis, men gir inntrykk av at det fins et ansvarlig Frp som man kan komme til enighet med, og så noen løse kanoner som man ikke trenger å ta hensyn til.

Det speiles i hvem Høyre-folk kan tenke seg å sitte i regjering med. Favorittene er folk som ligger tett opp til dem selv både i politikk og form, som Ketil Solvik-Olsen, Anders Anundsen og Siv Jensen, mens de helst vil slippe mer uslepne Frp-ere som Per Sandberg, Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde.

Det viser at kulturskillet mellom Høyre og Frp lever i beste velgående. Kåre Willoch avviste i sin tid at Frp var et borgerlig parti. Man kunne mistenke at han ikke bare siktet til politikken.

Så lenge borgfreden varer er de to høyrepartiene likevel et uslåelig par. De favner bredt og appellerer til ulike velgergrupper; til konservative og liberalister, til sentrum og ytre høyre, til rikinger og arbeidere.

De utfyller hverandre og trenger hverandre. Selv om Høyre stadig oftere kaller seg et folkeparti, har Frp en folkelig appell storesøster fortsatt mangler.

En fersk meningsmåling for Proffice blant norske ledere viser at toppene i bank og finans stemmer Høyre, ledere i bygg og anlegg Frp. Grovt sett. Kombinasjonen har i flere målinger gitt dem flertall alene, sist i gårsdagens NRK-måling. Det betyr at de også har beveget seg langt inn i Ap-land. Blant Fellesforbundets medlemmer har de støtte hos drøye 20 prosent hver. Det tyder på at LO-medlemmer ikke lar seg skremme av påstander om brutalisering av arbeidslivet under de borgerlige.

Frp er fortsatt de borgerliges akilleshæl. Nykommeren på høyrefløyen står mer lagelig til for hogg og vil aldri sitte stille i båten, men reise seg og lage bølger.

Det vet Høyre så altfor godt og prøver derfor å hindre lekkasjer, ber dem holde ut, regjeringskvartalet er i sikte. Sist gang kantret de like før landing, men nå er de enige om å sitte sammen til regjeringen faller, koste hva det koste vil.

Hva prisen er, har de siste dagene gitt en forsmak på. Mens småpartiene trues av sperregrensen, har Frp fått en etterlengtet framgang. Det har skjedd etter flere markante utspill når det gjelder blant annet klima og innvandring, hvor de til og med har stilt Høyre et ultimatum.

Høyre svarer høflig at det bør Frp la være. Men tida er ute for å være høflige mot hverandre. Prøveballongen stiger til værs.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.