Ran på høylys dag

Hva hjelper mot tidsklemma? Det eneste vi sikkert vet er at det ikke er kontantstøtte, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Jonas Gahr Støre så det for seg allerede på 1980-tallet i "Scenarioer år 2000". Alle kvinnene som strømmet ut i arbeidslivet, ville etterlate seg et stort omsorgsgap i begge ender av livet. Han kalte det tidsklemma.

Alle var enige om at tidsklemma er ikke noe den enkelte selv kan løse. Store samfunnsomveltninger krever strukturelle endringer. Derfor var det få som så til familiepolitikken alene etter svaret. Den lille likestillingspolitikken var en brikke i et større puslespill, hvor ikke minst arbeidslivet måtte endres, slik at kvinner kunne jobbe ute og menn hjemme. Den gamle verden var ikke støpt for likestilling og måtte gjøres om.

Nå når utlendinger besøker Norge stusser de over resultatet. Men dere jobber jo nesten ikke, sier de. Dere har korte arbeidsdager, rikelig med fritid, eviglange ferier, rause foreldrepermisjoner og sykelønnsordninger - og ammefri, hva er nå det? Da må vi forklare at det lønner seg. Et likestilt arbeidsliv er produktivt. Kvinners arbeid er mer verdt enn oljen, kan vi legge til, fornøyd med å ha motbevist konservative dommedagsprofetier.

Og likevel, nesten 30 år seinere, møter Støre begrepet igjen. Tidsklemma. I stedet for å tenke at, hm, vi er visst ikke helt i mål, det må enda nye grep til, tar han tak i den ene puslebiten som er synlig for alle. Hvis kvinner er tidsklemt, hva med å gi dem mer tid? Hva med å betale dem for å være lenger hjemme?

Kontantstøtte har alltid vært en elendig idé. Å betale folk for ikke å benytte et velferdsgode er prinsipielt tvilsomt. I tillegg er det dårlig for integrering og kvinners økonomi, og det holder barn som trenger det mest, borte fra en viktig læringsplass. Alt dette er så til de grader dokumentert at evalueringene av ordningen fikk selv kontantstøttens mor, Valgerd Svarstad Haugland, til å vakle.

Men, innvender Støre, det er jo bare snakk om en kort periode. Han vet kanskje at et halvt år er det som skal til, men hvorfor ikke et år, to år? Han mener altså at kvinner skal ta seg ulønnet permisjon i et halvt år pluss, mot noen lusne tusenlapper fra det offentlige. Uten pensjonspoeng. Stupe ut i arbeidslivet igjen lenge nok til å opparbeide rettigheter til neste permisjon, eller nøye seg med engangsstønad. Det er en ny form for tidsklemme.

Snakk om ran på høylys dag. Ved å omfavne kontantstøtten, har Støre tatt far ut av regnestykket igjen. Omsorgsgapet skal fylles av mor, tidsklemma skal løses av mor. Så kan det høres ut som Støre i likhet med valgfrihetentusiastene på høyresida har klokkertro på at moderne fedre vil ta en større del av omsorgen enn kvoten gir dem. Den naive forestillingen har selv Solveig Horne måttet forlate etter at hennes eget departement i høring om fedrekvoten avviste blankt at det var tenkelig. Regjeringen har selv avslørt at den slett ikke tror at arbeidslivet er modent for valgfrihet, ved å kutte millioner fra foreldrepengeposten som følge av kutt i fedrekvoten. Menn tjener som kjent mer enn kvinner.

Uten mer likedeling av foreldrepermisjon og kontantstøtte, eller ventepenger som SV har kalt det, er det kvinner alene som betaler for familiens og samfunnets tidsklemme. Et spleiselag kvinner tar regningen for som de alltid har gjort. Likevel legger Støre alle eggene i den kurven og krysser fingrene for at verden kommer på bedre tanker av seg selv. Det er påfallende at Støre ikke tar ordet likestilling i sin munn, som om klagene fra kvinner han har møtt er løsrevet fra samfunnet.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund har et mer overordnet syn. Hun ser at regjeringens familiepolitikk og Støres høyttenkning er tilbakeslag for likestilling og kvinner i arbeidslivet. Det er ironisk at NHO-sjefen har et lengre samfunnsperspektiv, ett hun innrømmer både koster og er komplisert, men likevel verdt det, mens politikerne er opptatt av puslebiter og billige løsninger.

Vanligvis hadde hun nok fått følge av Ap?s kvinnebevegelse, men i Ap sitter alle musestille i vente på den nye lederens gunst. Det vet selvsagt Støre. Han er for tida uangripelig, en periode han aldri vil få igjen. Men folk vil huske om han misbrukte den.

En moderne familiepolitikk, etterlyser Støre. Det er ikke å kaste penger etter velgere i tidsklemme. Det er å bygge videre. Hva er det neste store skrittet? Det eneste vi sikkert vet er at det ikke er kontantstøtte.         

Lik Dagbladet Meninger på Facebook