DEBATT

Ransbølge som fortjent

Vi ble ranet av asylsøkere i vårt hjem. Vi fikk som fortjent, sa en av dem.

FOR STRENGT: «Vi får som fortjent på grunn av den innvandringspolitikken Norge og Europa fører. Fordi den er for streng», skriver kronikkforfatterne, som nylig var på «Skavlan». Foto: Bjørn Langsem
FOR STRENGT: «Vi får som fortjent på grunn av den innvandringspolitikken Norge og Europa fører. Fordi den er for streng», skriver kronikkforfatterne, som nylig var på «Skavlan». Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Oslo rammes av en ransbølge. Er dette bare forsmaken på en ny hverdag? Ran midt på gata. Ran i parker. Ran en søndags formiddag. Ran av barn. Voldelige ran. Hjemmeran. Hva om dette ikke er en bølge, men noe vi må venne oss til? Med finanskrise ellers i verden, er det vel innlysende at flere kriminelle trekker til verdens rikeste land? Det var slike tanker vi gjorde oss etter å ha våknet til vårt livs mareritt. To utenlandske menn brøt seg inn kjøkkenvinduet midt på natta og holdt oss fanget i to timer, nakne og bakbundne i senga, mens de tvang til seg bankkort og koder og truet med å drepe oss. Den ene raneren ble pågrepet samme morgen, og vi fikk tilbake tjuvegodset. Trygghetsfølelsen de hadde frarøvet oss, var det verre med. Redselen for en utrygg hverdag blir igjen aktualisert med alle ranene som skjer i Oslo denne høsten. Blir dette normalen?

Utrygge dager der frykt stjeler en langt større del av bevisstheten vår? Med granskende blikk på menneskene rundt oss: Hvem er potensielt farlige? Med alarmer og låser og konstante risikovurderinger. Vi fikk som fortjent. Det sa i hvert fall en av dem, mens vi lå der kneblet med hodet i puta og ranerne over oss. Han hadde tydeligvis et behov for å forklare hvorfor de ranet oss. De var ikke onde mennesker, sa han. Bare i en fortvilet situasjon. De skulle ønske de kunne få bo og jobbe og leve et normalt liv i Norge. Men asylsøknaden hadde blitt avslått. Nå hadde de ikke annet valg enn å rane oss for å skaffe penger til å komme seg hjem. Jo, da. Det høres ut som rettferdiggjøring av egne feilvalg. Uansett hvor fortvilet situasjonen er, kan det ikke unnskylde å rane andre. Men vi vart nysgjerrige nok til å prøve å finne ut av ranernes historie. Til å dra til den ene ranerens hjemsted og møte lærerinna hans. Og til å møte raneren selv i fengsel.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer