Anmeldelse: Ed Sheeran - «No.6 Collaborations Project»

Rap-fansen vil hate ham for dette

Ed Sheeran lever ut sine egne musikalske fantasier på samarbeidsplaten «No.6 Collaborations Project».

Foto: Warner Music
Foto: Warner MusicVis mer

«No.6 Collaborations Project»

Ed Sheeran

3 1 6

Pop Rap Soul Rock

Plateselskap:

Asylum / Atlantic Records / Warner Music

«Føles til tider som en The Lonely Island-sketsj.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Si hva du vil om Ed Sheeran, men 28-åringens stadig økende megasuksess siden gjennombruddet i 2011 er resultatet av en artist som har forstått essensen av repeterende, velfungerende pop-formler. At singer/songwriteren nå har lyst til å teste ut nye territorier er derfor kanskje bare naturlig.

Som hovedpersonen selv melder på Stormzy-samarbeidet «Back to London Town» fra det nye albumet «No.6 Collaborations Project»: «I wanna try new things, they just want me to sing / Because nobody thinks I write rhymes».

Ikke at Sheerans hiphop-kjærlighet burde komme som noe stort sjokk. Allerede i 2011 slapp han sitt første «Collaborations Project» med hjelp fra britiske MC-er som Wiley, Devlin og JME, mens han året etter slo seg sammen med Alabama-rapperen Yelawolf på deres felles, og relativt fine EP-prosjekt «The Slumdon Bridge».

Klarer man å komme over den tilbakevendende følelsen av å høre på en karikaturpreget The Lonely Island-sketsj, er heller ikke dette årets hiphop-samarbeider noe å vri seg provosert i raseri over. Til tross for at den mest innbitte rapfansen selvsagt kommer til å hate ham for dem.

Gjester som Chance The Rapper, Meek Mill, Young Thug og nevnte Stormzy leverer alle minneverdige bidrag som veier opp for Sheerans søte forsøk på å holde følge med sine nye, tøffe kompiser («Grossed half a billi' on the Divide Tour / Yes, I ain't kidding, what would I lie for?»).

Samarbeidet med Eminem og 50 Cent er på sin side en låt du enten vil elske eller hate, avhengig av om du har vokst fra Shady Records pianoklimprende sound fra tidlig 00-tall eller ikke. Som en artist som for lengst har levd ut sine villeste kommersielle fantasier, er det dog hyggelig å se Sheeran leve ut sine gamle drømmer med barndomshelten som en gang i tiden hjalp ham å overkomme problemene med stamming.

Likevel – og la oss også si heldigvis – er ikke «No.6 Collaborations Project» bare fokusert rundt Sheerans forkjærlighet for rap. Strengt tatt er den eneste røde tråden her de tynne låkkene på hovedpersonens solømfintlige hode.

Den andre halvparten av skiva byr nemlig på «the who’s who» fra dagens hitlister, med et spenn som strekker seg fra latinamerikanske toner (og årets mest klisjéfylte låttittel) med Camilla Cabello og Cardi B«South of the Border», til Justin Bieber-duetten «I Don’t Care», soul-innsprøyting via Ella Mai og H.E.R. («Put It All On Me» og «I Don’t Want Your Money») og skivas avrundende rockeinnslag «Blow» med Chris Stapleton og Bruno Mars.

Bygget mer som en samling separate singler enn et sammenhengende album, kan det derfor argumenteres for at «No.6 Collaborations Project» er den perfekte utgivelsen for 2019s konsentrasjonsløse tidsånd.

En gavepakke til radiobølgene, uten å noensinne bli mer enn den musikalske lekegrinden til en generisk popmester som for lengst har rundet bransjen.

.