Rapper-ungen Philip

Å være ung er ikke helt for jævlig.

Les alle musikkanmeldelsene

CD: «Jeg er en liten kid», rappet Lille Philip på Equicez\' «Barnslig» i 2003. Nå er kid\'en blitt 17, spilt inn skive og droppet prefikset. På «Skulk med stil» skal Philip Ruud fra Greverud utenfor Oslo fortelle Norge hvordan det er å være en adoptert, hasjrøykende dyslektiker med konsentrasjonsvansker og platekontrakt.

Og det er kanskje på tide. For folk over 20 har det alltid vært vanskelig å forstå tenåringstilværelsen. Derfor må vi denne gangen ty til en anekdote, en sann historie: Natt til første mai var jeg på en lurvete kebabsjappe i Oslo sentrum. På den andre siden av langbordet satt et knippe desillusjonerte russ. De hadde vært på russetreff på Tryvann, der Philip var en del av underholdningsprogrammet.

Gutta hadde håpet på å sjekke opp noe jenter, men var på vei hjem med uforrettet sak.

«Jenta jeg prøvde meg på var bare opptatt av lille Philip. Hun så ikke på meg engang», sukket den ene russen og pirket i kebaben sin. Og så kikket han opp fra maisen og utbrøt: «Lille Philip har makt, ass».

Musikalske ressurser

Jeg kom aldri helt til bunns i hva slags makt Philip egentlig har. En ting er derimot sikkert, med plateselskapet Pass Its musikalske ressurser i ryggen, er det vanskelig å gi ut et dårlig album.

Der «Sommerflørt» kanskje var et hitlisteflørtende publikumsfrieri, er resten av «Skulk med stil» spekket med usminket ungdomsrealisme. Pass Its husprodusenter Illeig & LatHans har tradisjonen tro snekret sammen en parade av komprimerte krystallbeats. Resten av familien dukker også opp på hvert sitt spor og alle har noe å lære bort. F\'em One gir Philip en spanskleksjon og ber ham om å fortelle om adoptivgutt-tilværelsen på «Selvransakelse». Philip blir med svirestorebror OnklP på byen på den romperistende og framtidige dansegulvklassikeren «Barn i bar\'n». Og han sammenlikner livssituasjoner med Cast på platas beste spor, den Dr. Dre-inspirerte «Så forskjellige».

Slackertilværelsen

Tekstene til Philip romantiserer kanskje slackertilværelsen, men samtidig er de også dønn ærlige. At gutten bare er en habil, men ikke strålende rapper, reddes av den pulserende og uhyre profesjonelle Pass It-sounden.

Uten familien i ryggen kunne albumet blitt en pinlig affære, i stedet er det blitt en av årets beste norske plateutgivelser. Så da er det bare å vente på Cast.

IKKE KID: Philip er ikke bare en liten kid lenger.