ANGREPET: Japanernes angrep på Pearl Harbor 7. desember 1941. Foto: Scanpix.
ANGREPET: Japanernes angrep på Pearl Harbor 7. desember 1941. Foto: Scanpix.Vis mer

Rapport fra et tropisk helvete

I bøker og på film er Stillehavskrigen kommet i skyggen av krigshandlingene i Europa. Desto mer betimelig at Norman Mailers klassiske roman om krigen mot japanerne er ute i en ny utgave.

|||«INGEN FIKK SOVE.» Slik åpner Norman Mailers klaustrofobiske roman «De nakne og de døde». Boka regnes som en av fremste krigsromanene fra 1900-tallet. Handlingen foregår på en tropisk Stillehavsøy under andre verdenskrig. Vi følger den amerikanske armeens forsøk på å bekjempe den japanske okkupasjonsstyrken, særlig følger vi en enkelt tropps anstrengelser, konflikter, lidelser, frykt og tap.
«De nakne og de døde» ble opprinnelig utgitt i 1948, og romanen gav forfatteren umiddelbart et internasjonalt ry. Allerede året etter kom den norske oversettelsen, undertegnet Leo Strøm. Nå foreligger boka i en revidert utgave, lett modernisert av Birger Huse og Anne Elligers. Den er utgitt på Font Forlag, som en del av et større Norman Mailer-program. Flere oversettelser ventes i årene framover. Det er bra.

NORMAN KINGSLEY MAILER ble født i 1923, i en borgerlig, jødisk familie. Han vokste opp i Brooklyn, New York, som eldst av to søsken. I 1939 begynner Mailer på Havard og studerer til ingeniør, men under studiene finner han også tilbake til skrivelysten fra barndommen. I et intervju med The Paris Review forteller forfatteren at han skrev sin første roman som sjuåring, en science-fiction-fortelling om en gruppe menneskers ferd i en romferje til mars. Som attenåring vinner Mailer Story magazine?s skrivekonkurranse for studenter og får publisert sin første litterære tekst.
I 1944, kort etter at Mailer uteksamineres fra Harvard, blir han innkalt til militæret og deltar under den andre verdenskrig i kampene på Filippinene. Erfaringene herfra gir inspirasjonen til «De nakne og de døde»; en roman som stadig er forfatterens mestselgende, til tross for et 40-talls utgivelser siden og et nærmere 60 år langt forfatterskap.
 
DA NORMAN MAILER DØDE i 2007 av akutt nyresvikt, skrev Fredrik Wandrup en nekrolog i Dagbladet. Wandrup fokuserer med rette på Mailers mangfoldighet; han var kritikerrost forfatter, han ble regnet som en av grunnleggerne av new journalism, han var filmregissør, skuespiller, samfunnsdebattant og politiker - blant annet gjorde han to mislykkte forsøk på å bli borgermester i New York.
I artikkelen nevner Wandrup også et av Mailers mest kjente essays, «The White Negro», hvor forfatteren analyserer hipsterne, hvite middelklasseungdom som gjør opprør mot konformiteten og annekterer de svartes væremåte, språk, klesstil og musikksmak. Mailer anser de svarte for ikke bare å være hipsternes forbilder, men også deres forgjengere ettersom de svarte lenge hadde befunnet seg i samfunnets marginal, en posisjon hipsterne frivillig higet etter.
«De nakne og de døde» skildrer alt annet enn hipstere og de svartes levekår, men også her møter vi i aller høyeste grad mennesker i samfunnets marginal. Militæret, slik Norman Mailer skildrer det, er bygd opp av en sterk indre justis, det er på mange måter samfunnet på sitt strengeste, samtidig som krigen militæret deltar i, er samfunnet på sitt mest oppløste. Soldatene befinner seg derfor i en absurd situasjon der de er en del av et sterkt rangert samfunn på utsiden av samfunnet; de er deltakere, men like fullt blottet for individualitet og frihet. Det er nettopp hver enkelts individualitet Norman Mailer forsøker å gi tilbake i romanen «De nakne og de døde».  

Artikkelen fortsetter under annonsen

I ANLEDNING DEN FORELIGGENDE utgivelsen, har Dagbladet eksklusivt fått tilgang til tidligere upubliserte brev, skrevet av Mailer under andre verdenskrig og sendt hjem til hans daværende kone, Beatrice. I brevene møter vi en ung manns spenning og eventyrlyst, men også han savn og kjærlighet. Samtidig forstår vi at Mailer tidlig leker med tanken om å skrive en roman, basert på sine krigserfaringer. Vi forstår også at det forfatteren ønsker er å skape det han kaller en intimitet med karakterenes sinn. Hvordan skal han greie det?
I romanen følger vi en tropp bestående av femten mann. Sett utenfra er hver av dem bare én soldat blant mange, de går i gruppe og de bærer de samme uniformene. For å skape en intimitet med hvert enkelt sinn, må Mailer gjøre et fortellerteknisk grep; han må la synsvinkelen skifte fra soldat til soldat, la den veksle på å være synsvinkelinstans og objekt, for bare slik kan leseren ta del i hver enkelt soldats indre sjelsliv, deres personlighet, deres tanker og følelser. Og bare slik skiller de seg fra hverandre og blir individer, betydningsfulle i seg selv.

MEN HVOR FORSKJELLIGE ER DE? kan man spørre. Det finnes nemlig også trekk som forener dem. Det gjelder for eksempel deres klassebakgrunn og deres nære relasjoner, de færreste har universitetsutdannelse og de fleste har et problematisk forhold til kvinner. Men særlig forenes de i sine reaksjoner på den krigssituasjonen de befinner seg i, deres lengsel etter primitive behov, deres angst og frykt for døden, deres drømmer og ambisjoner for framtida.
I Norman Mailers brev til sin kone, Beatrice, leser vi også at forfatteren ser for seg romanen han jobber med som en allegori på skapelsesberetningen. På mange måter kan man si at «De nakne og de døde» også er det: Troppene ankommer i mørket, de stiger i land ved soloppgang, det er en lang marsj over sjø og mark og der framme, i horisonten, ruver det mytiske fjellet, Mount Anaka, som selve symbolet på den allmektige Gud. Et spørsmål blir da også etter hvert prekært: Fins Gud i hver enkelt eller finnes det en allmektig Gud? Hvem bestemmer over liv og død? Å si at Gud finnes i hver enkelt, hvor skadelig kan det ikke være å slippe ens gud løs i verden? Er det ikke til syvende og sist slik enhver krig begynner?

«DE NAKNE OG DE DØDE» er utvilsomt en antikrigsroman. Her foregår det ingen romantisering av krigen og selv om historien er bygget opp med støtvise spenningskurver, er romanen også omstendelig i sine trivielle skildringer av hverdagsliv og militære strategier. Innledningsvis kalte jeg den en klaustrofobisk roman, sånn er det. Været er et helvete, offiserene er et helvete, krigen er et helvete. Ingen vet hvor lenge oppholdet varer, ingen vet hva neste dag bringer, alle vet at en er fanget på en øy i Stillehavet, til uviss tid.
«Pytt, du kanke bli drept mer enn én gang,» slår Red, en av soldatene i troppen, fast tidlig i romanen. En behøver ikke å lese lenge i «De nakne og de døde» før en ser at dét er en fattig trøst.

«Ingen fikk sove.» Slik åpner Norman Mailers klaustrofobiske roman «De nakne og de døde». Boka regnes som en av fremste krigsromanene fra 1900-tallet. Handlingen foregår på en tropisk Stillehavsøy under andre verdenskrig. Vi følger den amerikanske armeens forsøk på å bekjempe den japanske okkupasjonsstyrken, særlig følger vi en enkelt tropps anstrengelser, konflikter, lidelser, frykt og tap.
«De nakne og de døde» ble opprinnelig utgitt i 1948, og romanen gav forfatteren umiddelbart et internasjonalt ry. Allerede året etter kom den norske oversettelsen, undertegnet Leo Strøm. Nå foreligger boka i en revidert utgave, lett modernisert av Birger Huse og Anne Elligers. Den er utgitt på Font Forlag, som en del av et større Norman Mailer-program. Flere oversettelser ventes i årene framover. Det er bra.

NORMAN KINGSLEY MAILER ble født i 1923, i en borgerlig, jødisk familie. Han vokste opp i Brooklyn, New York, som eldst av to søsken. I 1939 begynner Mailer på Havard og studerer til ingeniør, men under studiene finner han også tilbake til skrivelysten fra barndommen. I et intervju med The Paris Review forteller forfatteren at han skrev sin første roman som sjuåring, en science-fiction-fortelling om en gruppe menneskers ferd i en romferje til mars. Som attenåring vinner Mailer Story magazine?s skrivekonkurranse for studenter og får publisert sin første litterære tekst.
I 1944, kort etter at Mailer uteksamineres fra Harvard, blir han innkalt til militæret og deltar under den andre verdenskrig i kampene på Filippinene. Erfaringene herfra gir inspirasjonen til «De nakne og de døde»; en roman som stadig er forfatterens mestselgende, til tross for et 40-talls utgivelser siden og et nærmere 60 år langt forfatterskap.
 
DA NORMAN MAILER DØDE i 2007 av akutt nyresvikt, skrev Fredrik Wandrup en nekrolog i Dagbladet. Wandrup fokuserer med rette på Mailers mangfoldighet; han var kritikerrost forfatter, han ble regnet som en av grunnleggerne av new journalism, han var filmregissør, skuespiller, samfunnsdebattant og politiker - blant annet gjorde han to mislykkte forsøk på å bli borgermester i New York.
I artikkelen nevner Wandrup også et av Mailers mest kjente essays, «The White Negro», hvor forfatteren analyserer hipsterne, hvite middelklasseungdom som gjør opprør mot konformiteten og annekterer de svartes væremåte, språk, klesstil og musikksmak. Mailer anser de svarte for ikke bare å være hipsternes forbilder, men også deres forgjengere ettersom de svarte lenge hadde befunnet seg i samfunnets marginal, en posisjon hipsterne frivillig higet etter.
«De nakne og de døde» skildrer alt annet enn hipstere og de svartes levekår, men også her møter vi i aller høyeste grad mennesker i samfunnets marginal. Militæret, slik Norman Mailer skildrer det, er bygd opp av en sterk indre justis, det er på mange måter samfunnet på sitt strengeste, samtidig som krigen militæret deltar i, er samfunnet på sitt mest oppløste. Soldatene befinner seg derfor i en absurd situasjon der de er en del av et sterkt rangert samfunn på utsiden av samfunnet; de er deltakere, men like fullt blottet for individualitet og frihet. Det er nettopp hver enkelts individualitet Norman Mailer forsøker å gi tilbake i romanen «De nakne og de døde».  

I ANLEDNING DEN FORELIGGENDE utgivelsen, har Dagbladet eksklusivt fått tilgang til tidligere upubliserte brev, skrevet av Mailer under andre verdenskrig og sendt hjem til hans daværende kone, Beatrice. I brevene møter vi en ung manns spenning og eventyrlyst, men også han savn og kjærlighet. Samtidig forstår vi at Mailer tidlig leker med tanken om å skrive en roman, basert på sine krigserfaringer. Vi forstår også at det forfatteren ønsker er å skape det han kaller en intimitet med karakterenes sinn. Hvordan skal han greie det?
I romanen følger vi en tropp bestående av femten mann. Sett utenfra er hver av dem bare én soldat blant mange, de går i gruppe og de bærer de samme uniformene. For å skape en intimitet med hvert enkelt sinn, må Mailer gjøre et fortellerteknisk grep; han må la synsvinkelen skifte fra soldat til soldat, la den veksle på å være synsvinkelinstans og objekt, for bare slik kan leseren ta del i hver enkelt soldats indre sjelsliv, deres personlighet, deres tanker og følelser. Og bare slik skiller de seg fra hverandre og blir individer, betydningsfulle i seg selv.

MEN HVOR FORSKJELLIGE ER DE? kan man spørre. Det finnes nemlig også trekk som forener dem. Det gjelder for eksempel deres klassebakgrunn og deres nære relasjoner, de færreste har universitetsutdannelse og de fleste har et problematisk forhold til kvinner. Men særlig forenes de i sine reaksjoner på den krigssituasjonen de befinner seg i, deres lengsel etter primitive behov, deres angst og frykt for døden, deres drømmer og ambisjoner for framtida.
I Norman Mailers brev til sin kone, Beatrice, leser vi også at forfatteren ser for seg romanen han jobber med som en allegori på skapelsesberetningen. På mange måter kan man si at «De nakne og de døde» også er det: Troppene ankommer i mørket, de stiger i land ved soloppgang, det er en lang marsj over sjø og mark og der framme, i horisonten, ruver det mytiske fjellet, Mount Anaka, som selve symbolet på den allmektige Gud. Et spørsmål blir da også etter hvert prekært: Fins Gud i hver enkelt eller finnes det en allmektig Gud? Hvem bestemmer over liv og død? Å si at Gud finnes i hver enkelt, hvor skadelig kan det ikke være å slippe ens gud løs i verden? Er det ikke til syvende og sist slik enhver krig begynner?

«DE NAKNE OG DE DØDE» er utvilsomt en antikrigsroman. Her foregår det ingen romantisering av krigen og selv om historien er bygget opp med støtvise spenningskurver, er romanen også omstendelig i sine trivielle skildringer av hverdagsliv og militære strategier. Innledningsvis kalte jeg den en klaustrofobisk roman, sånn er det. Været er et helvete, offiserene er et helvete, krigen er et helvete. Ingen vet hvor lenge oppholdet varer, ingen vet hva neste dag bringer, alle vet at en er fanget på en øy i Stillehavet, til uviss tid.
«Pytt, du kanke bli drept mer enn én gang,» slår Red, en av soldatene i troppen, fast tidlig i romanen. En behøver ikke å lese lenge i «De nakne og de døde» før en ser at dét er en fattig trøst.

KRIGSKLASSIKER: Norman Mailers roman «De nakne og de døde» er ute på nytt.
KRIGSKLASSIKER: Norman Mailers roman «De nakne og de døde» er ute på nytt. Vis mer