Rapport fra hverdagslivet

Et godt bidrag til innsikt og forståelse av Midtøsten- konflikten.

BOK: Nyhetsreportasjer, analyser og kommentarer fra Midtøsten dreier seg stort sett om krig, vold, død og håpløshet. Derfor er det bra når journalister og forfattere av og til går bak elendighetsfasaden og møter vanlige mennesker som tross alt har sine vanlige liv og daglige gjøremål.

De fleste utenlandsbaserte NRK-reportere med respekt for seg selv skriver bok, og Sidsel Wold er ikke noe unntak. Hun har ikke vært fast korrespondent, men har vikariert, vært på reportasjereiser og oppholdt seg i Israel/Palestina i flere perioder.

Hun snakker hebraisk, hun har lært seg arabisk, hun har sett konflikten mellom israelere og palestinere på nært hold. Og ikke minst har hun møtt utallige mennesker på begge sider av konflikten - med svært så forskjellige meninger.

Venner

Det er disse menneskene vi stifter bekjentskap med i boka «Checkpoint», først og fremst hennes jødiske og palestinske venner Judith, Iman og Shireen. Judith er en jødisk kvinne som er liberal og okkupasjonskritisk. Iman er en hebraisk-talende israelsk palestiner som opplever problemer i det israelske samfunnet, ikke minst når hun skal ha seg jobb.

Shireen er en moderne kvinne fra israelsk-okkuperte Øst-Jerusalem som får et brutalt møte med islamske tradisjoner og konservativt kvinnesyn etter at hun gifter seg. Shireens skjebne er en viktig del av boka, men dreier seg altså ikke først og fremst om Israel-Palestina-konflikten. Judiths farvel med Israel og utvandring til Australia er derimot et resultat av at hennes søster ble drept av en palestinsk rakett, avfyrt mot en jødisk bosetting i Gaza.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bredt spekter

Sidsel Wold tar oss med til innvandrere fra det tidligere Sovjetunionen, til ortodokse jøder som ikke støtter opprettelsen av Israel og til fanatiske bosettere som mener at hver eneste kvadratcentimeter av Vestbredden skal forbli israelsk til evig tid. Vi møter også palestinere fra Gaza og Vestbredden, både militante islamister som er villige til å ta liv og familiemedlemmer som sørger over liv som er gått tapt.

 FORMIDLER:  Så ofte hun kan, går Sidsel Wold rundt i den palestinske delen av Jerusalem for å praktisere arabisken. Hun møter folk med svært forskjellige meninger. Her er det grønnsaksglosene som står til prøve. Foto: LINE FRANSSON
FORMIDLER: Så ofte hun kan, går Sidsel Wold rundt i den palestinske delen av Jerusalem for å praktisere arabisken. Hun møter folk med svært forskjellige meninger. Her er det grønnsaksglosene som står til prøve. Foto: LINE FRANSSON Vis mer

Forfatteren er vel bevandret i semittiske språk, og boka er spekket med hebraiske og arabiske ord. Men er det nødvendig for leseren å få vite at ortodokse jødiske misjonærer kalles shaliacher , at den israelske hærens reservetjeneste heter meloim og at zakie ktir betyr kjempegodt på arabisk?

Wold er også litt for glad i anglifiserte uttrykk og dialoger gjengitt på engelsk. Bokas tittel er «Checkpoint», men hvorfor bruke denne betegnelsen gjennom hele boka i stedet for det norske ordet sjekkpost?

Arbeidsulykke

Sidsel Wold skriver greit, men vekslingen mellom presens og imperfektum er innimellom forstyrrende. Ellers får vi vel regne det som en arbeidsulykke at hun på side 128 skriver at Nasaret er Jesu fødeby. På side 174 gjør hun imidlertid en grov feil når hun omtaler Menachem Begins kamporganisasjon som Irgun og Stern. Stern var en annen gruppe, ledet av Yitzhak Shamir.

Boka handler om fortvilelse men også om håp. Jødiske Ruth føler hun har mye til felles med palestinerne, og palestinske Amal husker da hun for første gang traff israelere og fant ut at de var «akkurat som oss». Amal snakker om «Oslo-ånden», et uttrykk vi nesten har glemt i dag.

«Checkpoint» handler om vanlige mennesker, og det er de som må skape en eventuell fred. Sidsel Wold har alt i alt gitt et godt bidrag til forståelse og ettertanke.

LES OGSÅ: