KRENKENDE: Fotografiet «Demoncrazy» av Borghildur Indriðadóttir, portretterer disse tre kvinnene foran bilder av mektige menn. Bildet bryter med Facebooks retningslinjer, noe kunstneren har fått svi for. Foto: Borghildur Indriðadóttir
KRENKENDE: Fotografiet «Demoncrazy» av Borghildur Indriðadóttir, portretterer disse tre kvinnene foran bilder av mektige menn. Bildet bryter med Facebooks retningslinjer, noe kunstneren har fått svi for. Foto: Borghildur IndriðadóttirVis mer

Ytringsfrihet:

Rapport: Kvinnelige kunstnere knebles. Fikk Facebook-straff for dette bildet

Kvinners rett til å uttrykke seg er truet i alle verdens hjørner, også i Norge, finner ny rapport.

Kvinners kunstneriske frihet knebles av religiøse og moralske holdninger, viser ny rapport.

- Dette skjer også i de nordiske landene, sier Srirak Plipat, leder for den internasjonale organisasjonen for kunstnerisk frihet: Freemuse.

I dag la han frem rapporten «Creativity Wronged: How Woman's right to artistic freedom is denied and marginalized» i København. Den er den første av sitt slag.

Bak det over 100 sider lange dokumentet ligger et omfattende forskningsarbeid av Freemuse' forskere. Rapporten lanseres sammen med det danske senteret for forskning og informasjon om kjønn, likhet og mangfold (KVINFO).

Resultatet er urovekkende, mener Plipat. Flere titalls intervjuer og analyse av over 90 tilfeller fra hele verden viser at kvinnelige kunstnere marginaliseres og begrenses.

- Vi ser klart og tydelig at kvinners kunstneriske frihet blir kneblet i alle verdens hjørner, sier han.

Moral

Det er i hovedsak to argumenter som brukes mot kvinnelige kunstnere, ifølge rapporten:

I 70 prosent av tilfellene ble kunsten ansett som usømmelig. 28 prosent ble kneblet på bakgrunn av religiøse argumenter.

- Hvem er det som sanksjonerer kunstnerne?

- Det er forskjellig fra sted til sted, men de fleste land har lover som begrenser kunstnernes frihet. Veldig ofte er det myndighetene og domstolene som håndhever moralske prinsipper. Verst er det i land som Egypt og Iran, der rigide tolkninger av religion har blitt inkorporert i lovene.

Andre ganger er det sosiale grupperinger, samfunnsnormer eller sosiale medier som stopper kunsten. Kvinner får beskjed om at de ikke kan synge, spille, male, filme, opptre eller kle seg som de vil, forteller Plipat.

Eksemplene

Rapporten underbygger de generelle funnene med flere eksempler:

Den indiske regissøren Alankrita Shrivastava’s film «Lipstick Under My Burkha», som viste frem kvinnelig begjær, ble nektet vist på kino i India.

- Grunnen var at den var for «kvinnelig orientert». Tenk på det, sier Plipat.

Den afghanske skuespilleren Monirah Hashemi mottok dødstrusler etter en opptreden og måtte gjemme seg i huset sitt i tre måneder.

- Slike hendelser bidrar til å skremme kvinner fra å ytre seg.

De fleste tilfellene finner sted i land som Egypt, India, Iran, Afghanistan, Tyrkia og Storbritannia.

Subtilt avvist

Men også i Norden blir kvinners kunst både sensurert og marginalisert. Metodene trenger imidlertid ikke være like iøynefallende, forteller Plipat.

- I noen land er marginaliseringen mer subtil og strukturell, noe som også gjør det vanskelig for kvinner å påpeke den. I Norden har man problemer med seksuell trakassering og ikke minst en sterk underrepresentasjon av kvinner i kunstfeltet.

Han trekker frem et eksempel fra en prestisjefull kunstutdanning i København. Bare 10 av 50 studenter var kvinner, fem av de fullførte og bare en av dem endte opp med å bli kunstner.

- På grunn av patriarkatet er det flest mannlige kunstnere som blir berømte, mens mange kvinner blir avvist på subtile måter, sier Plipat.

Facebooksensur

Den islandske kunstneren Borghildur Indriðadóttir er et eksempel på et stadig mer tilstedeværende problem for kunstnere: At såkalte «Community rules» i sosiale medier fører til sensur av innhold.

SENSURERT: Islandske Borghildur Indriðadóttirs kunstprosjekt «Demoncrazy», her som performance, bryter med Facebooks retninglinjer, men ikke med menneskerettighetene, mener Srirak. Foto: Borghildur Indriðadóttir
SENSURERT: Islandske Borghildur Indriðadóttirs kunstprosjekt «Demoncrazy», her som performance, bryter med Facebooks retninglinjer, men ikke med menneskerettighetene, mener Srirak. Foto: Borghildur Indriðadóttir Vis mer

Da Indriðadóttir skulle promotere fotoprosjektet «Demoncrazy» på Facebook ble alle bildene og vennene hennes slettet fra profilen hennes. Kunsten består av fotografier av toppløse kvinner foran portretter av mektige menn i det islandske parlamentet.

- Problemet er at disse retningslinjene ikke samsvarer med menneskerettighetene. Det er veldig klart at ytringsfriheten ikke skal begrenses av for eksempel en fare for å støte religiøse. Grensen skal gå ved ytringer som oppfordrer til krig eller vold, men utover det har man rett til å kritisere. Når det kommer til kvinnelige kunstnere ser vi at de blir offer for sensur knyttet til usømmelighet, sier Plipat.

Norge

På slutten av rapporten, som er støttet av blant annet Fritt ord og det norske utenriksdepartementet, kommer Freemuse med 20 praktiske anbefalinger til stater, organisation og FN.

Her vektlegges synliggjøring og kontroll av kvinner og kvinners frihet i kunsten. Organisasjonen anbefaler stater at kvinners beskyttelse mot diskriminering blir nedfelt i loven, slik det er i Norge.

- Hva bør den norske regjeringen gjøre for kvinnelige kunstnere?

- For det første må man respektere og beskytte kvinners frihet. Det bør opprettes et prosjekt som jobber for kvinners rettigheter og representasjon i kunsten. Så må beskyttelsen mot seksuell trakassering styrkes i kulturlivet. Norge bør også vektlegge dette mer i prioriteringen av bistandsmidler og støtte arbeid for sosiale rettigheter i andre land. Videre har skandinaviske land vært mestere på å beskytte kunstnernes frihet frem til nå, og vi oppfordrer dem til å jobbe videre med det, sier Plipat.

- Hva bør kunstnerne gjøre for denne saken?

- Kvinnelige kunstnere må organisere seg og stå sammen om å kjempe for sine rettigheter. Menn bør slutte seg til dem i denne kampen.