Rapport til stryk

UTDANNING: Informatikkprofessor Kai A. Olsen hevder i Dagbladet 20. februar at jeg ikke begrunner at rapporten han har skrevet for den markedsliberalistiske tankesmia Civita står til strykkarakter. Jeg utdyper gjerne mine påstander:I sitt sammendrag åpner Olsen med å si: «Gjennom forfatterens egne erfaringer (...) gjennom bekymringsmeldinger fra bekymrede professorer, lærere, og industriledere går det klart fram at mange er bekymret for kvaliteten i norsk utdanning. Disse uttalelsene er underbygd med tall der slike finnes» Altså har Olsen en mening, som han bruker tilgjengelig kunnskap til å underbygge. Dette betyr selvsagt ikke at de rapportene Olsen siterer er verdiløse, tvert imot har mange av disse bidratt med innsiktsfulle og kritiske innvendinger mot norsk utdanningspolitikk. Olsens egen konklusjoner er derimot på høyde med en argumentsamling fra et middels PR-byrå. Han finner nemlig sitater og belegg der disse passer med hans egne forutbestemte oppfatninger. Dersom en masterstudent hadde lagt denne metoden til grunn, regner jeg med at vedkommende ville ha strøket. Det holder nemlig ikke for en student å sitere OECD eller SSB, dersom metoden er uvitenskapelig og kildebruken tendensiøs.

INNIMELLOM fordreide konklusjoner fra tilgjengelige rapporter, kommer Olsen med sine egne tanker og personlige betraktninger som: «Går jeg gjennom datalaboratoriene på min egen institusjon (...) finner jeg halvparten av skjermene belagt med VG, Dagbladet (...) ». I tillegg blir Olsen oppgitt over å se sine egne studenter sitte i kassa på Rema og Byggmakker: «Studiet har blitt et skalkeskjul. De har kanskje vanskelig for å innrømme overfor familie og venner at de satser på en karriere i butikk».

VIDERE VISER Olsen at hans egen folkeskoleklasse ble inndelt etter evner og anlegg, og at den gang han tok høyere utdannelse var det en sterkere utvelgelse. Slik ble nivået etter sigende høyt og studentene motiverte. Det er mulig at dette er interessante politiske bidrag i debatten. Men som nyansert tilstandsrapport om nivået innenfor høyere utdanning er Olsens rapport verdiløs.Hva som er Civitas hensikt med å bestille en rapport som legger Olsens reaksjonære holdninger til grunn, er kanskje et mer interessant spørsmål. Desto mer spesielt blir det når vi vet at Kristin Clemet nå er nyansatt rådgiver i Civita. Hun implementerte den kvalitetsreformen som Olsen så sterkt kritiserer. Clemet og jeg er ikke enige i alt. Men skulle jeg gitt Civita er godt råd burde de legge Olsen-rapporten i skuffen, og bedt Clemet gi dem en kunnskapsbasert framstilling av kvalitetsutfordringene i norsk utdanningspolitikk.