Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Rare Robert

Han «er» hvinende rosa trendfanatiker, sigøynerkvinne og usympatisk finsk pirattaxisjåfør. Personer som strengt tatt burde beskyttes mot seg selv. Robert Stoltenberg selv, derimot, er bare snill og grei.

- Jeg er altfor høflig og ordentlig i virkeligheten. Når bussjåføren gneldrer at han ikke gidder å «lukke opp den helvetes døra», burde jeg reagere, men jeg krymper og blir seks år.

Etterpå irriterer jeg meg over alt jeg skulle ha sagt. Derfor er det godt å få utløp for mye gørr gjennom karakterene mine, sier Robert Stoltenberg.

I sommer herjer hans alter ego, moteeksperten Yngve Freiholt, med norske sommerkreasjoner på Reiseradioen. Til høsten blir det mer tull på TV.

Venneløs finne

Robert Stoltenberg jobber med et nytt programkonsept som kommer på NRK onsdagene. Da får Yngve avlastning av omtrent 15 ekstreme Stoltenberg-figurer.

- «Programverten» er en harry, frekk, halvreligiøs fyr som prater ustanselig. Ingen vet hvordan han fikk eget program. Ryktene sier at han begynte i NRK etter at salg av oppvaskbørster og en privat religiøs sekt ikke skaffet penger nok i kollekten, sier Robert. Verten, foreløpig uten navn, inviterer kjendiser i studio, og prater dem i senk.

- Hvilken karakter er din personlige favoritt?

- Min favorittrolle er den ensomme finske pirattaxisjåføren som har strandet i Oslo. Han er en kombinasjon av naiv og ufordragelig med langt hår og sneip i kjeften. Han får ingen passasjerer, ingen penger og kommer seg aldri hjem igjen til Finland.

Matmons

- Hvor finner du karakterene dine?

- Virkeligheten overgår enhver fantasi. Noen ganger går jeg til jobben, og ser så mange raringer at jeg ikke trenger fjernsyn, forklarer Robert, som skriver og spiller alle sketsjene selv.

Vi er på Nesodden hvor familien Stoltenberg pleide å leie hytte. Det er tjue år siden Robert var i frukthagen sist. Da var alt større, og han var mindre og litt tjukkere.

- Det mest fantastiske som barn var å dra på selvplukk av jordbær. Jeg var en enorm matmons, som spiste alt jeg kom over. Det var nummeret før jeg tok med meg fløte på plukkingen, sier han.

PÅ GAMLE TOMTER: Robert mimrer om alle de gamle som var her før: fru Jørgensen som fisket en hai i garnet, fru Rummelhoff som fikk et kjempeeple i hodet, og fru Sondow som røykte små sigarer og fortalte skrøner.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media