Rare Ronja

Du leser kanskje Ronjas tegneserier i Nemi. Det gjør ikke Ronja. Det er for flaut, synes hun.

- FØRSTE GANG JEG LESTE en av seriene mine fant jeg to skrivefeil. Så jeg leser dem helst ikke, sier Ronja Berge (19).

Hun tegner absurde historier i kunstferdige ruter med rare titler som «Fjon Fiskeøye» og «Ingenting», akkompagnert av et soundtrack. Hun tegner alltid til musikk. Og er stort sett i dårlig humør når hun tegner, forteller hun.

- La oss si jeg hører på Tom Waits. Så tegner jeg og tenker «dette var artig». Så spiser jeg, setter på en annen plate og ser hva jeg har laget. Da hiver jeg det alltid. Det har med humøret å gjøre. Så hvis jeg klarer å sitte i ett humør sammenhengende og tegne ferdig, så stapper jeg det i en konvolutt og sender det til Lise, hvis ikke går det rett i søpla.

- Du får det til å høres fort gjort ut?

- Det er fort gjort, det er det som er så dumt. Jeg klarer aldri å bruke lang tid på ting. Da hiver jeg det bare.

PÅ BARNESKOLEN TEGNET Ronja professor-aper som laget rare maskiner. Alvoret, om det kan kalles dét, startet i 1998. Da gikk hun på Raptus\' tegneseriekurs og møtte Lise Myhre. Da Nemi fikk eget blad for et drøyt år siden, var Ronja med som fast tegner.

- Det er kjempefint at jeg har fått jobben, men noen andre burde hatt den, sier Ronja. - Det er så mange andre som er mye mer kreative.

- Er ikke det sånn jentete selvkritikk?

- Jentete? Jeg vil lage noe skikkelig bra, men så blir det middelmådig hele tida. Jeg vil så gjerne få en god idé , sier Ronja.

- Men jeg har jo god tid på å bli flink, legger hun til.

- Hvordan skapes bildene dine?

- Jeg tenker på ting som ville vært artige. For eksempel hvis noen hadde blitt født med en brødrister på ryggen. Jeg tegner det første dumme som kommer inn i hodet.

RONJA LIKER RARE TING. Akkurat nå er hun på jakt etter en musikal med bare dverger.

- Det er den rareste filmen jeg har sett. Jeg liker blockbustere også, men trenger noe annet i tillegg. Gamle tyske filmer, som «Nosferatu». Jeg er glad i lange, knoklete ting. Gammel horror er kjempefint.

- Du har sett mye film?

- Ja, jeg kommer fra Os, sier hun og ler. - I Os har du god tid.

- Er det andre ting du kunne tenke deg å jobbe med?

- Ja. Fisk.

- Fisk?

- Jeg har lyst til å kikke på dem. Men jeg vil ikke bli marinbiolog, for da må jeg kunne masse matematikk og fiskens fysikk og avansert cellebiologi. Jeg er uinteressert i de cellegreiene. Så jeg skal bli ubåtvikar. Hvis de andre marinbiologoene blir syke, skal jeg ned i sjøen og kikke på dypvannsfisk.

- Hvorfor det?

- De er verdens kuleste dyr. Noen ser skikkelig dumme ut og noen ser skikkelig skumle ut. Jeg må vise dere.

Ronja tegner i blokka si. Mener hun er så dårlig på å forklare.

- Denne fisken ser skikkelig bad ut, han har så store tenner og en liten lampe her.

- Den fra «Oppdrag Nemo»?

- Nei, altså, nå har de oppdaget rundt 500 arter som har sånt lys. Men han her, han tror han er verdens skumleste, ikke sant, men så er han bare stor (lager en ring mellom tommelen og pekefingeren). Haha.

I MORGEN KAN Ronja få Sproing-prisen. Det har hun ikke rukket å tenke på.

- Jeg tegner jo bare til meg sjøl. Og Lise.

- Du tenker ikke på at mange leser det?

- Nei, det må du ikke si, for da slutter jeg.

<B>FISKERJENTEN: Tegneserieskaper Ronja elsker dypvannsfisk og drømmer om å bli ubåtvikar. Inntil videre lager hun tegneserier.