Rått nei til bombeofre

Ingress

Meninger

Norge vil ikke ta imot syriske bombeofre. Vi har ennå ikke oppfylt løftet om å ta imot 1000 syriske kvoteflyktninger, men setter altså bremsene på. Årsaken er at kommunene skylder på «manglende kapasitet» til å motta folk som har behov for langvarig behandling. Det betyr at Norge nå avviser de flyktningene som er hardest rammet av borgerkrigen - de som er syke, hardt skadde eller traumatiserte. En av fire syriske flyktninger som Norge hittil har sagt ja til, har behov for omfattende helsehjelp.

I regjeringserklæringen fikk Høyre og Frp tilslutning fra sentrumspartiene Venstre og KrF til en formulering der det heter at Norge skal «prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for integrering». Integreringshensyn rammer nå de aller svakeste, de som trenger hjelpen mest.

En e-post fra UDI, som ble offentliggjort i Aftenposten i går, er utformet som en hastemelding til justisminister Anders Anundsen (Frp). Der heter det at Norge i de kommende ukene vil få «en svært høy avslagsprosent for syriske flyktninger fra Tyrkia». Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som har slått alarm om at kommunene ikke har kapasitet til å bosette flere med store medisinske behov.

Den generelle svakheten ved norsk flyktningpolitikk er kommunenes frivillighet. Kommuner kan si nei til å bosette folk dersom de mener kommunen mangler ressurser. Krigsskadde barn, traumatiserte voksne og handikappede vil trenge oppfølging som belaster trange kommunebudsjetter. Da er det lett å si nei lokalt. Resultatet er at 5500 flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge, sitter i asylmottak akkurat nå og venter på at at en kommune skal ønske dem velkommen.

En siling av kvoteflyktninger som UNHCR har prioritert, er i seg selv uheldig. Samarbeidspartiene KrF og Venstre reagerer nå på at de integreringspolitiske hensynene tolkes dit hen at Norges kvote på 1000 flyktninger ikke kan fylles. Mer enn to millioner er på flukt fra borgerkrigen i Syria. Hvis ikke rike Norge har kapasitet til ta imot noe som er en dråpe i havet, hvem har da mulighet til å hjelpe? Her støtter vi Trine Skei Grandes korte oppfordring til justisministeren: Fix it!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook