Filosofistipendiat og tidligere leksikonredaktør Aksel Braanen Sterri forsøker i Dagbladet 15. desember å ta avstand fra rasebegrepet og samtidig tåkelegge kritikken mot hans tidligere uttalelser. Å hevde at det finnes «biologiske forskjeller mellom mennesker som har bodd separert i lengre tider» er ikke spesielt oppsiktsvekkende. Men i Dagsavisen fem dager tidligere uttrykker han seg i klartekst: «Å påpeke at det finnes raser og at det er forskjeller mellom dem, er ikke rasisme. Det kan ikke være sånn at strategien til den antirasistiske bevegelsen skal være å benekte fakta.»

Men hvilke fakta er det som egentlig skal bevise påstanden om at det finnes forskjellige raser innen menneskearten? Det fins biologisk variasjon i vår art både innenfor og på tvers av befolkninger. Men det antropologiske rasebegrepet forutsetter tradisjonelt ikke bare forskjeller; det forutsetter at det finnes sett av fysiske kjennetegn som arves uendret fra generasjon til generasjon.

Historisk sett har disse også blitt koblet til indre egenskaper som moral og intellekt. Sterri leverer ikke et eneste argument fra ny biologisk forskning som gir grunnlag for å hevde at rasebegrepet skulle ha blitt en spesielt relevant eller nødvendig kategori. I stedet velger Sterri denne gangen å framstille seg som et misforstått offer som tar avstand fra rasebegrepet men som nå er bekymret for at biologene kan komme til å rehabilitere det.