Rasehat og konspirasjoner

To sterke bøker om intoleranse og ransakelse.

UNGARN. Høyreradikale i partiet Jobbik og i paramilitære grupper har særlig rom-folket og jødene som yndlingsfiende. Muslimer er ikke like mye i skuddet - kanskje fordi innvandringen til Ungarn er lav. Foto: AP Photo/Bela Szandelszky.
UNGARN. Høyreradikale i partiet Jobbik og i paramilitære grupper har særlig rom-folket og jødene som yndlingsfiende. Muslimer er ikke like mye i skuddet - kanskje fordi innvandringen til Ungarn er lav. Foto: AP Photo/Bela Szandelszky. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: Det er tid for ransakelser i en verden i voldsom endring — etter Midtøstens tyrannier, radioaktiv katastrofe, økonomisk supernova og vår hjemlige massakre. Hva er det folk driver med? Hvor kommer det fra, hvor skal det gå?

Bøker kommer. Ransakelser av skjulte nettverk, illusoriske byggverk, mørke avkroker, men også selvransakelser av egoer som er satt på prøve. Forfattere med jeg-problemer gripes av ekspresjonisme. Det store vi og våre sårede reaksjoner brettes ut.

Heller verden der ute Heldigvis finnes det dem som heller retter blikket mot verden der ute og vil dele hva de ser. To velskrevne, innholdsrike og utfordrende bøker om det høyreekstreme, rasistiske, voldsforherligende og intolerante jordsmonnet der ABB dyrket sine ideer, ber oss åpne øynene:

Øyvind Strømmen har i det siste vært tydelig til stede i media som ekspert på antiislamsk tankegang, i blant andre «Human Rights Service», Fremskrittspartiets understrømmer og fjordmannens konspirasjonsteorier.

Strømmen har samlet et rikt materiale, og han har klokt nok sikret siteringsmulighetene fra nettinnhold ved å benytte webcitation.org — en uvurderlig ressurs for dem som ønsker å sikre dokumentasjon av nettet. I Strømmens bok gis det en rekke eksempler på innhold som er blitt slettet etter motbør, men som han likevel kan sitere i original.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer