UNGARN. Høyreradikale i partiet Jobbik og i paramilitære grupper har særlig rom-folket og jødene som yndlingsfiende. Muslimer er ikke like mye i skuddet - kanskje fordi innvandringen til Ungarn er lav. Foto: AP Photo/Bela Szandelszky.
UNGARN. Høyreradikale i partiet Jobbik og i paramilitære grupper har særlig rom-folket og jødene som yndlingsfiende. Muslimer er ikke like mye i skuddet - kanskje fordi innvandringen til Ungarn er lav. Foto: AP Photo/Bela Szandelszky.Vis mer

Rasehat og konspirasjoner

To sterke bøker om intoleranse og ransakelse.

ANMELDELSE: Det er tid for ransakelser i en verden i voldsom endring — etter Midtøstens tyrannier, radioaktiv katastrofe, økonomisk supernova og vår hjemlige massakre. Hva er det folk driver med? Hvor kommer det fra, hvor skal det gå?

Bøker kommer. Ransakelser av skjulte nettverk, illusoriske byggverk, mørke avkroker, men også selvransakelser av egoer som er satt på prøve. Forfattere med jeg-problemer gripes av ekspresjonisme. Det store vi og våre sårede reaksjoner brettes ut.

Heller verden der ute Heldigvis finnes det dem som heller retter blikket mot verden der ute og vil dele hva de ser. To velskrevne, innholdsrike og utfordrende bøker om det høyreekstreme, rasistiske, voldsforherligende og intolerante jordsmonnet der ABB dyrket sine ideer, ber oss åpne øynene:

Øyvind Strømmen har i det siste vært tydelig til stede i media som ekspert på antiislamsk tankegang, i blant andre «Human Rights Service», Fremskrittspartiets understrømmer og fjordmannens konspirasjonsteorier.

Strømmen har samlet et rikt materiale, og han har klokt nok sikret siteringsmulighetene fra nettinnhold ved å benytte webcitation.org — en uvurderlig ressurs for dem som ønsker å sikre dokumentasjon av nettet. I Strømmens bok gis det en rekke eksempler på innhold som er blitt slettet etter motbør, men som han likevel kan sitere i original.

Kontinuitet
For Strømmen er det både tidsmessig og romlig kontinuitet mellom de ulike høyreradikalismene. Det tilsynelatende paradoksale i at fiendebildet kan veksle mellom jøder og arabere/muslimer, er ikke så paradoksalt når man ser at konspirasjonsteoretikernes grunnkvadrat ikke trenger en spesifikk folkegruppe som fiende, bare de har en.

En av firkantene i kvadratet skal fylles av «andre» som planmessig vil ødelegge «oss».

Rasehat og konspirasjoner

Samtidig er det tydelig at grupper som bare tenker fiende og rase og sånt, sjelden oppnår suksess. Det er når slik tenkning kombineres med annen politikk, at den kan få oppslutning.

Og det er da det blir skummelt.

Sterkt hat
Bokas største styrke er at den lar høyresidens konspirasjoner speiles i den islamistiske jihad-rørslas tenkning. Dette skulle jeg gjerne sett utviklet. Hvorfor ikke foreta en 1:1-sammenlikning av elementene som danner disse kvadratiske verdensbildene?

Da ville det bli tydelig at disse som hater så sterkt har langt mer til felles med hverandre enn med dem de hevder å kjempe for.

Hos Strømmen gjøres det ikke noe skikkelig skille mellom store folkebevegelser og mikrogrupper. Vi får ikke vite dimensjonene — alt kan siteres og gjensidig belyses. Det blir mange navn og dessverre går det i ball — iallfall i detaljene om Italia. Det var ikke Alessandro Mussolini som ledet fascismen i Italia, men derimot hans sønn, Benito. (Alessandro var smed, og revolusjonær sosialist.)

Lokker fram det verste
Heller ikke Lisa Bjurwald klarer å holde styr på Italia i sin bok «Europas skam». Også hun har Alessandro Mussolini med, her som barnebarn til diktatoren, med plass i Europaparlamentet.

Men det skal nok være Playboy-modell Alessandra.

Heller ikke bildet av Lega Nord og Alleanza Nazionale er presist nok.

Bjurwald er aktiv i det svenske antirasistiske magasinet Expo, og hun har en tydelig agenda. Det handler utelukkende om høyresidas former, og også hun viser fram kontinuitet mellom nazi-grupper og mer moderate fremmedfiender.

Rasister i mange land
Bjurwald tar leserne med på stevner der rasistene veiver med flagg, roper hatefulle slagord og selger Mein Kampf. Vi er med til Ungarn, Sveits og Italia.

Forfatteren er en dyktig journalist som lokker fram det verste i sine samtalepartnere, og ingen har tilsvarsrett.

Høyreradikalerne er dumme og slemme, og deres bekymringer bygger på fordommer og uvitenhet.

Men hvorfor ikke også ta opp antisemittisme på venstresida? Hvorfor ikke undersøke mange antirasisters unnskyldende holdning overfor menneskerettighetsbrudd med feil fortegn? For at vi skal oppnå virkelig innsikt i disse betente materiene, må vi være villige til å se dem globalt — noe Strømmen altså viser ansatser til. Bjurwald tilbyr ikke desto mindre rikt materiale å reflektere over, om enn litt for kvadratisk. 

Rasehat og konspirasjoner