Rasehygiene i historiens lys

Rasehygiene er idag et sterkt negativt ladet ord. Det skyldes ikke minst dem som kjempet frem velferdsstaten. I mellomkrigstiden la de mye av det ideologiske grunnlaget for dagens antirasisme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Derfor skaper det forvirring å klebe merkelappen «rasehygiene» på personer som Johan Scharffenberg og Karl Evang slik Dagbladet har gjort. Ganske visst går det en linje fra rasehygienen ved begynnelsen av det 20. århundre til den medisinske genetikken ved dets slutt. Men det er nyansene i bildet som avgjør om vi lærer av fortidens feil snarere enn å gjenta dem. Det er ikke nok å fortelle en god historie. Den må også stemme med det som skjedde.

Velferdsstatens pionerer i 1930-årene avviste at det fantes vesentlige arvelige forskjeller rasene imellom. Men de godtok viktige genetiske forskjeller innenfor hver enkelt rase eller etnisk gruppe, f.eks. arvelige sykdommer, inkludert mange former for sinnssykdom og mental tilbakeståenhet. Derfor godtok mange av dem en forsiktig form for eugenikk (gr. eu=god+genos=slekt) dvs. et sosialpolitisk program for å forbedre befolkningens arvemateriale. Men de fordømte sterkt rasehygienen på høyresiden. Den var en bred og diffus sosialpolitisk ideologi med innslag av rasisme, klassefordommer, kulturpessimisme, motstand mot kvinnefrigjøring, m.m.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer