Rasende dagbok

Midtøsten-rapport fra desillusjonert palestiner.

BOK: «Da jeg leste teksten i Oslo-avtalen, følte jeg at alle årene med hardt arbeid for palestinernes juridiske sak hadde vært forgjeves,» skriver den palestinske advokaten Shehadeh i innledningen til sin tredje dagbok fra Ramallah.

En kalddusj for selvtilfredse nordmenn, som òg kan lese at plastløvene som kom opp etter Oslo-avtalen nå blir brukt som skjold mot israelerne.

Overgrep

Boka er skrevet i ukene etter den andre intifadaen i Palestina, som startet 29. mars 2002. Israelske soldater trengte seg inn i palestinske hjem, lik ble liggende og råtne, offentlige kontorer knust og fjortenåringer skutt fordi de skulle handle: uhyre frustrerende lesning, som enhver beretning om overgrep.

Som «dagbokslitteratur» er ikke dette spesielt godt. Her er mange gjentakelser, selvfølgeligheter og motsigelser, samtidig som Shehadeh forteller andres historier som om han selv var til stede. Men den tidligere menneskerettighetsforkjemperen er da heller ikke opptatt av litterær estetikk. Han er desillusjonert og rasende: på Sharon, den israelske regjeringen og på hæren, som indoktrinerer israelske unggutter til å tro at enhver palestiner er en potensiell selvmordsbomber.

Såpeopera

Ikke minst er han sint på nybyggerne som fritt ferdes i okkupert land mens palestinerne har portforbud: «I Israel blir medlidenhet betraktet som en svakhet. Det onde de påfører oss, og som ville sjokkere normale mennesker, fortoner seg som ingenting for mange i Israel, fordi det skjer i mindre utstrekning enn det de tyske nazistene gjorde med jødene.»

Men Shehadeh er like rasende på araberverdenens «oppblåste skryt». På Arafat, som stjeler oppmerksomheten til fordel for vanlige menneskers vanskelige liv, og på selvmordsbombere, som drives til å blåse seg selv i filler. Men fremst av alt på omverdenens stempling av palestinere som medlidenhetstrengende ofre, i det han kaller en såpeopera der Sharon er djevelen selv.

Hans «enkle» budskap? «Vi dreper hverandre. Vi må holde opp.»