Rasende drama fra August

Vakkert og vondt drama om kjærlighet og sykdom.

Det er bare å ønske Bille August velkommen tilbake fra Hollywood og til filmens lommeformat.

Sammenliknet med hans dinosaurutgave av «Les Misérables» fra 1998 er «En sang for Martin» den rene maur, men i motsetning til førstnevnte lever den fra begynnelse til slutt.

Dette er filmversjonen av Ulla Isakssons «Boken om E», en kjærlighetshistorie av det bitre slaget, mellom godt voksne mennesker og uten håp om lykkelig utgang i tradisjonell forstand. Dirigenten og komponisten Martin (Sven Wollter) møter fiolinisten Barbara (Viveka Seldahl). De gifter seg i forvissning om at de er perfekte for hverandre, og det er de - inntil han får en hukommelsesglipp, og så en til og en til. Resten er en rasende kamp mot Alzheimer, for forholdet, kjærligheten, for å bevare stumpene av et menneske som en gang var.

Raseri er et nøkkelord. I stedet for å vektlegge den gråtkvalte sorg, noe Bille August godt kunne ha gjort i en Hollywood-film, skildrer han her det innbitte sinnet sykdommen vekker i Barbara. Martin kan slåss til et visst punkt, inntil han tas over i en ny verden.

«En sang for Martin» er dermed så usentimental som det går an, desto mer troverdig utenfra sett - i tillegg en utfordrende opplevelse ettersom vi er så vante med å få tårene servert på et fat i triste kjærlighetshistorier.

Andre spiller med i filmen, men de er statister i skyggen av Wollter og Seldahl i krevende, gnistrende roller.

<B>VAKKER OG VONDT:</B> Sven Wollter og Viveka Seldahl som Martin og Barbara.