KYR: Etter et voldsomt oppgjør med rettsstaten måtte den tidligere statsministeren François Fillon ut i valgkamp og klappe kyr i Versailles. Han har ikke tenkt å trekke seg som de konservatives kandidat i president-valget, på tross av siktelse for snusk. Foto: (AP / NTB Scanpix / Christophe Ena
KYR: Etter et voldsomt oppgjør med rettsstaten måtte den tidligere statsministeren François Fillon ut i valgkamp og klappe kyr i Versailles. Han har ikke tenkt å trekke seg som de konservatives kandidat i president-valget, på tross av siktelse for snusk. Foto: (AP / NTB Scanpix / Christophe EnaVis mer

President-valget i Frankrike

Rasende Fillon vil kjempe til siste slutt

Tidligere statsminister François Fillon, som er innkalt til avhør som siktet, raser mot et «politisk drap» fra rettsvesenet.

Kommentar

François Fillon vil kjempe til siste slutt for å bli Frankrikes neste president. Det konservative partiet Republikanerne slår øyensynlig ring om ham, fordi de ikke har noen andre. Fillon vil kjempe mot storm og bølger, koste hva det koste vil. Han vil, tross alt, bøye seg for «institusjonene», det vil si rettsvesenet, men han går til frontalt angrep mot det. Han oppfordrer velgerne:

- Jeg ber dere gjøre motstand! Det gjør jeg, det gjør min familie. Bare folket kan avgjøre, uttalte den bortimot beleirede Fillon.

Med dette har den franske valgkampen tatt ei ny overraskende vending, noe det har vært mange av allerede. Kanskje er det også en «ny» Fillon vi ser, i det han nå kjemper for sitt politiske liv.

Det er helt uhørt i Frankrike for en tidligere statsminister å anklage rettsvesenet for et «politisk drap», men den konservative president-kandidaten François Fillon var denne onsdagen rasende. Tidlig i morges avlyste han plutselig et viktig besøk til Salon de l’Agriculture, det franske svaret på Landbruksveka, der tallrike journalister fra inn- og utland sto og ventet på ham. I stedet skulle han komme med ei viktig kunngjøring i partihovedkvarteret til Republikanerne (LR) ved middagstid.

Grunnen, viste det seg seinere, var at han hadde fått innkalling til avhør 15. mars fra justispolitiet som siktet. Det gjelder hans ansettelse av kona Penelope og to av deres barn som parlamentariske rådgivere med statlig lønn mens han var senator. Ingen har funnet spør av deres påståtte arbeid. Fillon har tidligere sagt at han trekker seg fra president-valget dersom han skulle bli siktet eller hans ære få flekker. Men det har han seinere gått fra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det siste har Fillon vært ute av stand til å føre valgkamp ute blant folk av frykt for å møte demonstranter og opptre i aviser og kringkasting som en leder under angrep fra alle kanter. Han har ikke tatt toget og møtt folk ombord av frykt for å møte motstandere, men har vært nødt til å kjøre bil til valgmøtene. Når han har møtt vanlige folk, har han vært omringet av medarbeidere og trofaste tilhengere som livgarde. Når han har møtt ordførere fra sitt parti, Republikanerne, har han knapt latt journalister få være til stede, fordi han ikke vil ha spørsmål om lønna til kona og barna. Han har vært «bunkerisert», omgitt av bombesikre murer.

I helga kalte Fillon det politiske værlaget i Frankrike for «nesten borgerkrig». Hva er nå dette slags ordvalg fra en tidligere statsminister som vil bli Republikkens president?

Utenfor og inni Republikanernes hovedkvarter hersket nådeløs spenning i hele formiddag. Ryktene svirret. Ville han trekke seg? Partiets «baroner» ankom uten å avklare noe. Fillon snakket med både Alain Juppé og Nicolas Sarkozy, de to som han overraskende hadde slått ut i primærvalget i Republikanerne. Fillon drøyde med å stå fram. Langt på overtid kom han med et innledende voldsomt angrep på rettsvesenet.

«Rettsstaten har blitt systematisk krenket, (…) antakelse om uskyld [inntil det motsatte er bevist] har helt og fullstendig forsvunnet», hevdet han. Han mener han ikke har blitt behandlet som alle andre. «Det er faktisk et politisk drap», påsto han.

- Det er ikke bare meg man dreper, det er president-valget, klagde Fillon.

Dette er temmelig oppsiktsvekkende anklager mot rettsstaten fra en konservativ og attpåtil en tidligere statsminister. Det må klinge som vakker musikk i ørene til Marine Le Pen, lederen for Nasjonal Front (FN) på ytre høyre fløy, som nekter å møte til avhør hos politiet og viser til parlamentarisk immunitet som medlem av Europaparlamentet. Hun leder på meningsmålingene foran president-valget. Benoît Hamon, som er Sosialistpartiets kandidat, fordømmer Fillon for hans «utrolig voldsomme ord om statsadvokatene og rettsvesenet». Emmanuel Macron, som stiller for mellompartiet En Marche! («På Marsj!»), sier Fillon har «gått fra nervene» og «mistet virkelighetsforståelsen» når han bruker ord som «drap» og «borgerkrig». Det kan ikke være «rettsferie» under valgkampen, sier Macron.

- Jeg viker ikke, jeg overgir meg ikke, jeg kjemper til siste slutt, fordi hinsides min person er det demokratiet som er utfordret, sa Fillon, og la til:

- Frankrike er større enn mine feil.

Snålt, kanskje, og ironisk nok, kan man ikke glemme Landbruksveka i Versailles i dette voldsomme politiske oppstyret. Dit dro Fillon med nyvunnet raseri på ettermiddagen. Dit dro tidligere president Jacques Chirac hver gang for å tilbringe et halvt døgn med å klappe kyr på baken, drikke øl og snakke med bøndene. Avgående president François Hollande har også tilbrakt hele dager der. Le Pen var der i går, tirsdag, og hadde det fint blant folk som har sans for hennes politikk. Macron var der mens Fillon holdt sin tordentale, og sendte derfra ut sin fordømmelse av Fillon.

I landbruket finner man om lag åtte prosent av velgerskaren, og disse velgerne har høy valgdeltakelse. De har vært trofaste konservative velgere, men nå er de i ferd med å flytte stemmene til Le Pen. Fra president-valget i 2012 til i dag har de konservative, ifølge målingene, tapt halvparten av disse velgerne. Såvel ytre høyre, den politiske midten og venstresida får økt oppslutning blant dem.

For Fillon var et besøk til Landbruksveka svært farlig, fordi det lett kunne ende i høylydt krangel foran en skokk av journalister. En livgarde av trofaste ville neppe holde stand mot misnøyde bønder. Men, skitt la gå, når man først raser mot rettsstaten, får man også møte bøndene. Den konservative katolikken François Fillon har ikke politisk råd til å forsømme å klappe noen kyr. Om noen av dem skulle raute, kan han ta det som alle før ham, som en vunnet stemme i president-valget.