Rasende harselas

Betimelig raseri og politisk vekkelse i realityharselas for unge voksne.

BOK: «Vi er i krig. Og vi er på feil side. Vi er i fienden. Vi er i krig mot jordas fattige. Vi er i krig mot Moder Jord. Nået kriger mot framtiden. Hjelp.»

Dette nødskriket er lagt i munnen på regissøren Bob Håp i Aleksander Mellis roman for ungdom/unge voksne. Melli debuterte som poet og skriver bøker både for barn og voksne.

«Barneregjeringen« er en mastodont av en roman. En rasende politisk vekker, som målbærer en moral uten å være moraliserende.

Nyhtesnerd

Hovedpersonen er tolv år gamle Max. Han er nyhetsnerd. Det vil si at han har vært hekta på nyheter siden han var fire år. Han kan navnet på alle statsledere i verden, på alle organisasjoner, og på alle kriger som til enhver tid utspiller seg. Det er skremmende saker.

Max leser om de fryktelige lidelsene i Darfur, om Nord-Koreas prøvesprengning av en atombombe, og om Irans atomdrømmer. Max støtter Obama og hater Bush, som han har en drømmeaktig samtale med: «Din politikk har ført til at verden er blitt et mer utrygt sted. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere. De sinte blir sintere. De svette blir svettere.»

Grensevokteren

Sammen med 20 andre barn, deriblant sin beste kompis, blir Max plukket ut til et realityshow på TV7. Barn mellom 8 og 13 år blir fraktet til Fjernholmen ved Bolærne i Vestfold. Der har tv-teamet laget en kunstig stillehavsøy, hvor barna skal bo i 50 dager.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ROMMER MYE: Aleksander Melli moderne versjon av «Fluenes herre» målbærer en moral uten at den er moraliserende. Foto: LARS EIVIND BONES
ROMMER MYE: Aleksander Melli moderne versjon av «Fluenes herre» målbærer en moral uten at den er moraliserende. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer

De skal danne en barneregjering og velge en statsminister. De har strenge regler å holde seg til. Om de brytes blir de sendt av gårde. Det sørger Doktor Esmeralda Nellik for. Hun er Grensevokteren, og ser dem alltid gjennom et utall kameraer som er plassert rundt om på øya.

Nina Skåtøy

Ved siden av å være en harselas over dagens realitybølge, er dette ei bok som spiller på Orwells «Animal Farm» og Goldings brutale «Fluenes herre». For det går selvsagt helt galt. Max svikter både seg selv og kompisen. Han er ulykkelig forelsket i den rasende Irene, som er en slags Nina Skåtøy.

Og til tross for barnas mange riktige meninger og gode vilje, så er det den største drittsekken som vinner valget. Det ved hjelp av fjernsynssjarm, renkespill og pizzaspising.

Hjernen bak showet er den riv ruskende gale Bob Håp. Han martres av spørsmålet «Hva holder himmelen oppe?», og blir sparket da han viser kongehuset rumpa 17. mai. Han gir angivelig store summer til verdens fattige. Det vil si - det er mulig alt bare er regissert humbug for å skaffe flere seere. Til og med den utsultede hulegutten som Max finner på øya, og som har en grønn hund med kontant diaré.

Litt lang

«Barneregjeringen» er lekende variert både i form og innhold. Den rommer mye, muligens litt for mye. For den 600 siders mastodonten ville tjent på å strammes inn. Ikke bare litterært, men også med tanke på at lengden muligens utelukker noen av de yngre leserne den henvender seg til.

Det er synd. For dette er ei bok med et sjeldent og sympatisk politisk engasjement og raseri.

Rasende harselas

«Hva vet du om de største køddene i verdenshistorien og deres ufyselige lover?», spør fortelleren i boka, som muligens er Melli selv. Han vil pode en politisk bevissthet inn hos leserne, uten at han smisker med dem. Tvert om harseleres det blant mye annet over barns selvrettferdige moralisme, og lettkjøpte riktige meninger som ikke koster noe: «Det er typisk barn å redde verden».

Aleksander Melli er også poet. Blant mine favorittpartier er rapperen Ibrahims rytmiske rimerier. Det er sterke saker, og en betimelig påminnelse til overmette vestlige unge og voksne:

Takk for maten den var god./Jeg betaler ikke no’/ Men om et tiår eller to/ Vasser du i blod.