Rasende om korrupsjon

Årets vinner av Booker-prisen, inderen Aravind Adiga, er en sterk forteller med mye humor. Men han tegner ikke noe lyst bilde av sitt hjemland.

BOK: For en aktiv bokleser skjer det påfallende ofte at ei bok kommenterer den forrige.

Det er på ironiske vis tilfelle her. Den siste boka jeg leste før denne var Gregory David Roberts «Shantaram» - en vestlig banditts hyllest til den frihet han mener er unik for India.

På samme tid får unge Aravind Adiga Bookerprisen for sin rasende revolusjonære roman om et gjennomkorrupt India. Der den såkalte livgivende elva Ganges ikke er annet enn «svart gjørme som alt døde ned i, og råtnet i, og ble gjenfødt fra, og døde i på nytt ... Ingenting ville bli frigjort her».

Kuttet strupen

Fortelleren i boka heter Balram. Han blir født inn i en fattig slekt i en fattig landsby. Faren var rickshawtrekker, moren døde av tuberkulose, og Balram vokser opp i det han kaller «Mørkets India»: De undertryktes og fattiges India, der mennesker lever som dyr, og blir oppdratt til å leve som dyr fordi tjenermentaliteten har gått i blodet på dem.

I boka henvender Balram seg til den kinesiske statsministeren Wen Jiabao, som skal på statsbesøk til It-paradiset Bangalore. Jiabao vil gjerne møte indiske gründere, men Balram vet at kineseren kommer til å bli gitt et glansbilde av India. I sin fiktive samtale med Jiabao forteller han derfor den virkelige historien om «hvordan en gründer blir til, dyrkes og utvikles i dette menneskenes praktfulle århundre». Det er historien om en gründer som kom seg opp og fram ved å skjære strupen over på sin herre.

«Når De kommer hit, vil De bli fortalt at vi indere fant opp alt fra Internett, via hardkokte egg til romskip, før britene stjal alt sammen fra oss. Sludder. Det viktigste dette landet har skapt på ti tusen års historie er Hønseburet,» advarer Balram. Med en slags ydmyk ironi forteller han hvordan han smisket seg til en sjåførjobb for en grusom jordeier. Han endte i Dehli, som sjåfør for familiens sønn, den engang anstendige Mr. Ashok. Ashok tvinges av sin far til å bo i Dehli for å reise rundt med koffertlaster fulle av rupi som bestikkelser til korrupte politikere.

Grotesk mentalitet

BOOKER-PRISVINNER: Aravind Adigas debutroman «Hvit tiger» handler om ambisjoner og indre konflikter hos sønnen av en rickshawtrekker i en indisk landsby. Foto: SCANPIX
BOOKER-PRISVINNER: Aravind Adigas debutroman «Hvit tiger» handler om ambisjoner og indre konflikter hos sønnen av en rickshawtrekker i en indisk landsby. Foto: SCANPIX Vis mer

Det er skrevet mange gode og store romaner om den indiske middelklassen. Men svært få sett fra de undertrykte massene. Nå tilhører Adiga selv middelklassen, så dette er ingen autentisk stemme fra slummen.

Men den trettitre år gamle debutanten, visstnok den nest yngste som har mottatt den høythengende Bookerprisen, synes å ha fått fram den groteske hersker- og tjenermentaliteten i India.

Blant annet vist ved en historie der Mr. Ashoks grusomme bror nettopp har overlevert en halv million rupi i bestikkelser. For så å tvinge Balram til krabbe rundt på fortvilet jakt etter en rupi som trillet på gulvet.

Ingen helt

Balram, som kaller seg «Den hvite tiger», er langt fra noen arbeiderklassehelt. Han framstår grotesk i sin øyentjenende smisking, der han drevet av hat lærer seg de rikes tricks. Han bor som et dyr, og utfører stille de mest ydmykende tjeneroppgaver. Balram spiller enfoldig, sterkt troende og familiekjær. Han sender ingen penger hjem til sin fattige familie, men bruker en formue på en lyshåret hore som likner Mr. Ashoks hore. Det lyse håret er selvsagt bare juks. Ingen tjener får ekte vare.

«Hvit tiger» rommer mye. Den er underholdende, velskrevet og spennende. Og den har en politisk sprengkraft som kan vekke den sløveste leser.

Adiga er i tillegg en tvetydig humorist. Som når han lar Balram fortelle at det jo finnes lyspunkt i en ydmyk tjeners liv. Som å «fike til herren når han sover … hoppe på puta når herskapet ikke er der. Eller å urinere på plantene deres. Uskyldige tjenergleder.»

Rasende om korrupsjon