Anmeldelse: «Jeg foreslår at vi våkner», Beate Grimsrud

Rasende, råsterk kreftroman

Beate Grimsrud inviterer til en språklig berg-og-dal-bane som får deg til å skrike av fryd og redsel.

BEATE GRIMSRUD: Den norsk/svenske forfatteren har selv en krefthistorie bak seg, men den fabulerende romanen «Jeg foreslår at vi våkner» er ikke selvbiografisk. Foto: Cappelen Damm
BEATE GRIMSRUD: Den norsk/svenske forfatteren har selv en krefthistorie bak seg, men den fabulerende romanen «Jeg foreslår at vi våkner» er ikke selvbiografisk. Foto: Cappelen Damm Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

«Brystkreftpasienter sitter igjennom en lang, smertefull forestilling. Men de har første parkett», skriver Beate Grimsrud i sin nye roman «Jeg foreslår at vi våkner».

Her tar hun leserne med seg i første parkett, forestillingen varer i mer enn 500 sider og du kan ikke snike deg ut. Du vil ikke snike deg ut. Dette er en rasende, råsterk roman, helt ulik alle krefthistorier jeg har lest før. Dette er en krigsroman.

Sykdom

Beate Grimsrud (f.1963) er født i Norge, men har levd og virket i Sverige i store deler av sitt voksne liv. Hun er den første forfatteren som er nominert til Nordisk Råds litteraturpris fra både Norge og Sverige samme år, for den fabelaktige romanen «En dåre fri», som kom i 2010. Også den en slags sykdomshistorie, om psykiatri.

Kreft er som kjent en potensielt dødelig sykdom, og Grimsrud nøler ikke med å bruke kraftige metaforer når hun beskriver forløpet som å befinne seg i en rovdyrkjeft: «… det er det evige nærværet av dyret i en svart, bunnløs innsjø som tygger og tygger og tygger.»

Gullpenn

Det er Vilde Berg som rammes. Hun er norsk/svensk dramatiker bosatt på Söder i Stockholm og delvis i ei rød hytte i skogen som hun eier sammen med venninnen/partneren O. Vilde er opprinnelig fra Dovre, og historien innledes der. Barnet Vilde sitter skjult i et roterom under trappa til andre etasje. Hun har stjålet mors ekte gullpenn, et arvestykke etter morfaren som var eventyrforfatter. Hun har tegnet en rev og ei rotte, og idet hun blir avslørt blåser hun hardt på papiret flere ganger. Hun har pustet dem inn i lungene, skal det vise seg, og disse to skapningene skal følge Vilde som to sider av personligheten, to gode hjelpere, sidekommentatorer, gjennom hele livet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer