EMINEM: Går i strupen på kritikere på sitt nyeste album. Foto: AP / NTB Scanpix
EMINEM: Går i strupen på kritikere på sitt nyeste album. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Anmeldelse: Eminem - «Kamikaze»

Rasende selvmords­angrep vekker Eminem til live

Shady går i strupen på både kritikere og rapkolleger etter fjorårets fiaskoalbum.

«Kamikaze»

Eminem

4 1 6

Rap Hiphop

Plateselskap:

Aftermath Entertainment

«Potent overraskelse fra den 45 år gamle rapstjernen.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Da Eminem returnerte til BET Hip Hop Awards sin årlige cypher i 2017, var det med en «freestyle» dedikert ene og alene til Donald Trump. Fire mildt sagt kritiske minutter som ramset opp det meste av hva mange føler er galt med Amerikas nåværende unnskyldning for en president.

Hyllet av mange, men omtrent like modig som en kronikk i Morgenbladet mot selvfølgelige onder som nazisme, forurensing og homofobi i 2018.

Den samme typen banalitet som har blitt en pinlig del av den tradisjonelle og ofte seigrumpa hiphop-kulturen. Nå om dagen totalt forbigått av unge rappere som omtrent ikke vet hvem Tupac er – og i hvert fall ikke DJ Kool Herc.

Hvorvidt vi i det hele tatt lenger snakker om en felles sjanger, er definitivt oppe til debatt. En tydelig parallell til graffitiens delte verden av fargerike burnere og «enkle» bombing. Skolert kvalitet mot ungdommelig gi-faen-faktor som irriterer de fleste over 25.

Det er også midt i denne subkulturkrasjen vi møter 45 år gamle Eminem på overraskelsesalbumet «Kamikaze». Bittert preget av den katastrofale responsen etter fjorårets forferdelige «Revival» (og med et fint cover-nikk til Beastie Boys-klassikeren «Licensed to Ill»).

2017-comebacket ble bare solgt i 197.000 eksemplarer i USA. Til sammenlikning er det over to millioner mindre enn forgjengeren «The Marshall Mathers LP 2» fra 2013.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En slik drastisk reaksjon fra platekjøperne er selvfølgelig hard å håndtere. Men det er ikke den illojale rapfansen som får gjennomgå på «Kamikaze». Isteden drar Eminem ironisk nok en Donald Trump, og finner en felles fiende i pressen på det mørke åpningssporet «The Ringer».

«My beef is more media journalists / I said my beef is more meaty, a journalist / Can get a mouthful of flesh / And yes, I mean eating a penis / 'Cause they been pannin' my album to death.»

Akkurat som forventet ramses også tidligere nevnte Lil-rappere opp på rekke og rad, mens både Machine Gun Kelly («I’m talking to you but you already know who the f*ck you are, Kelly / I don’t use sublims and sure as f*ck don’t sneak-diss / But keep commenting on my daughter Hailie»), Joe Budden («Somebody tell Budden before I snap/ He better fasten it, Or have his body bag get zipped») og Tyler, The Creator («Tyler create nothing, I see why you called yourself a faggot, bitch») får gjennomgå i fulle lag.

Raseriet etter sin selv innrømte fail («Cause I took an L when I dropped my last album / It hurt me like hell but I'm back on these rappers») til tross, er det likevel her Eminem er – og alltid har vært – på sitt beste. Hard, sint og teknisk overlegen.

Når han fortsetter med en random låt om en ekskjæreste («Normal») etter å ha fått kjeft av manager Paul Rosenberg for sine mange angrep, er resultatet derimot helt uinteressant. Dette gjelder også andre svake spor som nostalgisviska «Stepping Stone» og Jessie Reyez-gjestede «Good Guy» – platas eneste virkelig kommersielle frieri.

Høydepunktene «Lucky You» (m/ Joyner Lucas), «Not Alike» (m/Royce da 5’9”), Justin Vernon-assisterte «Fall» og skivas hevngjerrige tittelspor viser oss likevel at Eminem fortsatt har mer i seg enn tidligere antatt. «Kamikaze» er da også hans beste utgivelse på lang tid, til tross for diverse mindre minneverdige øyeblikk.

«Man I used to risk it all, now I got too much to lose» slår veteranen fast på «Lucky You», og misforstår dermed hele poenget. Det er jo nettopp som etablert og risikofri mangemillionær at den en gang så kompromissløse rapperen kan gjøre akkurat som han vil.

Nå kan det selvfølgelig hende at det er å lage dølle radiolåter med Ed Sheeran, men heldigvis tyder mesteparten av «Kamikaze», og selvransakende linjer som «I done won a couple Grammys, but I sold my soul to get 'em» på det motsatte.