BOK: Kritikken denne gang kommer fra egne rekker. Av forfattere hvis romaner virker desto sterkere, fordi de er rasende stilister snarere enn snerpete moralister.

Far og sønn Bush

For det er ikke mye «rett og galt» i novellesamlingen til Gabe Hudson. Han tjenestegjorde som geværmann i marineinfanteriets reservestyrke, på grunn av «en overvurdert åpenbaring etter å ha lest altfor mye Hemingway».

Hudson har lagt sine absurde fortellinger til den forrige Golfkrigen. «Kjære hr. president» er altså stilet til Bush senior, men ved en grotesk tilfeldighet -   eller genial markedsføring -   ble boka utgitt like før Bush jr. fortsatte sin fars korstog.

Troskyldig

Tittelnovellen er symptomatisk for samlingen både i stil og tematikk: et panegyrisk brev til presidenten om hvor fantastisk det var å tjene under ham i Golfkrigen. Fortalt med en likefram «uskyld» som forsterker det groteske temaet: «Noen av oss hadde nettopp begravd det som var igjen av et par lurvete irakiske grensesoldater.»

Det spesielle ved Hudson er at han skaper soldater som verken er gode eller onde - kanskje heller ikke dumme. Snarere troskyldige amerikanere som forteller om den «glødende, mystiske fornemmelsen» ved å drepe: «Jeg kan med sikkerhet si at det er de eneste gangene jeg føler at Gud virkelig ser meg: å drepe er en god måte å få ham til å våkne litt på.».