Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«På æren løs»

Raser mot Fløgstad: - Nedrig

André Bjerkes barnebarn går i strupen på forfatterne av ny bok om forfatteroppgjøret etter krigen.

UTMELDT I PROTEST: - Kan jeg være med i en forening som feirer seg selv ved å be antisemitter, holocaustfornektere, krigsprofitører om unnskyldning? spurte Kjartan Fløgstad fra talerstolen.

Foto: Lars Eivind Bones
UTMELDT I PROTEST: - Kan jeg være med i en forening som feirer seg selv ved å be antisemitter, holocaustfornektere, krigsprofitører om unnskyldning? spurte Kjartan Fløgstad fra talerstolen. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

- Det er sørgelig hvis dette setter seg fast i Bjerke-navnet, og det oppstår en assosiasjon til nazismen. Det er tragisk, nedrig og blodig urettferdig, sier Mona Pahle Bjerke til Dagbladet.

I mars i fjor meldte forfatter Kjartan Fløgstad seg ut av Den norske Forfatterforening (DnF) etter 50 års medlemskap.

- Kan jeg være med i en forening som feirer seg selv ved å be antisemitter, holocaustfornektere, krigsprofitører om unnskyldning? spurte Fløgstad retorisk fra talerstolen under Forfatterforeningens årsmøte.

KRITISK: Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke er André Bjerkes barnebarn. Foto: Werner Anderson
KRITISK: Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke er André Bjerkes barnebarn. Foto: Werner Anderson Vis mer

Bakgrunnen var foreningens unnskyldning til 17 forfattere som «ble utsatt for urett gjennom avgjørelser der det ble handla ut fra følelser, uriktige opplysninger og direkte feil etter krigen gjennom den såkalte «æresrettens» utenomrettslige oppgjør», som det heter i den offisielle unnskyldningen på Forfatterforeningens nettsider.

Fikk reprimande

Æresretten var en komité opprettet av DnF etter andre verdenskrig for å sanksjonere forfattere som på ulike måter hadde hatt befatning med nazistene under krigen.

En av dem som opplevde sanksjoner var dikter André Bjerke. Bjerke ble «dømt» på bakgrunn av at han bisto sin far, Ejlert Bjerke, i oversettelsen av den finske nasjonaleposet «Fenrik Ståls sanger». Oversettelsen ble gjort på oppdrag fra Gunnar Stenersen forlag, som hadde tilknytning til nazistene.

Bjerke anket avgjørelsen, og ble året etter frifunnet av de samme som hadde dømt ham.

I flere kronikker i blant annet Aftenposten og Morgenbladet har forfatter Kjartan Fløgstad, sammen med litteraturviter Tore Rem og filosof og forfatter Espen Søbye, kritisert forfatterforeningens unnskyldning. Nå utdyper de kritikken i boka «På æren løs», som kommer ut på Forlaget Press 5. mars.

Ifølge forlaget stiller boka blant annet følgende spørsmål:

«Hvilken rolle spilte litteraturen i Norge under krigen? Hvordan preget den nazistiske kulturpolitikken det litterære feltet? Fantes det en nøytral litteratur? Og hvordan framstår prosessen i Æresretten i lys av etterkrigsoppgjøret ellers?»

- Nazistiske sympatier

Boka vier egne kapitler til André Bjerke og arbeidet med oversettelsen av «Fenrik Stål». Blant annet siterer forfatterne fra Bjerkes essaysamling «Terskelens vokter»: «Jeg hadde nazistiske sympatier en tid.»

Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke er André Bjerkes barnebarn. Hun mener sitatet er tatt ut av kontekst, og henspiller humoristisk på dikterens vennskap med pedagogen Karl Brodersen.

- Bjerke sier Brodersen hadde så stor innflytelse på ham at han kunne gå fra ytre høyre til ytre venstre på en ettermiddag.

Ifølge henne framkommer det i «Terskelens vokter» at Bjerke gjør narr av seg selv som en som var lett å lede i ungdomstida, og at nevnte sitat er en spissformulering.

DIKTER: André Bjerke fikk reprimande fra Forfatterforeningens Æresrett etter andre verdenskrig. I 2018 ba foreningen om unnskyldning. Foto: Odd Wentzel
DIKTER: André Bjerke fikk reprimande fra Forfatterforeningens Æresrett etter andre verdenskrig. I 2018 ba foreningen om unnskyldning. Foto: Odd Wentzel Vis mer

- Korstog

Pahle Bjerke sier familien ikke har medvirket i arbeidet med Fløgstads bok.

- Jeg synes det er pussig at Fløgstad fortsetter sitt merkelige korstog mot André Bjerke, sier hun.

Hun understreker at hun ikke har lest boka, men stiller seg svært kritisk til uttalelser Fløgstad har kommet med tidligere.

- De nærleser dikt og påstår at fordi det ikke står «nei til Hitler» i hver linje, kan han muligens ha vært nazist. De har hatt en svært selektiv og kreativ måte å forholde seg til lyrikken til en dikter som vel egentlig ikke var så politisk engasjert. Bjerke var mer opptatt av filosofi og spiritualitet enn politikk.

Fløgstad, Rem, Søbye og Forlaget Press er forelagt Pahle Bjerkes uttalelser. De ønsker ikke å kommentere saken foreløpig.

- Familien Bjerke har ikke fått lest boka, og det vil bli en mer ryddig og opplyst diskusjon hvis vi venter til de har lest, skriver markedssjef Torgeir Husby i Forlaget Press i en e-post til Dagbladet.

- Nazistisk krapyl

Pahle Bjerke viser også til bestefarens krigsinnsats.

- Han var ikke blant krigens store helter, og det har han heller aldri påstått. Men han var likevel en mann som meldte seg krigens første dag. Å mistenkeliggjøre hans motiver fordi han ikke skriver eksplisitt at han er mot nazistene, er helt søkt.

Hun mener bestefaren omtalte nazistene i negative ordelag, og viser til et brev Bjerke skal ha skrevet til en jødisk venn i 1938, gjengitt i Peter Normann Waages Bjerke-biografi.

Her skriver Bjerke: « … Det er gledelig å kunne fastslå at dere alle sammen har unnsluppet det nazistiske krapylet.»

Fløgstad har tidligere uttalt seg om Bjerke på NRKs intervjuprogram «Torp». Der siterte han Hans Heibergs karakteristikk av dikteren som en «brakkebaron» (krigsprofitør).

- Gjorde en feil

Pahle Bjerke omtaler karakteristikken som «injurierende».

- Det er helt feil, i og med at han ikke tjente en krone på oversettelsen, men gjorde faren sin en tjeneste. Han var en suksessrik forfatter for Aschehoug, og hadde ikke behov for å skrive for et lyssky forlag. Han hjalp faren sin, som ikke i samme grad behersket gjendiktning av tekst i bundet form, sier hun.

I «På æren løs» skriver forfatterne at det er grunn til å tro at det var André Bjerke, og ikke faren Ejlert Bjerke, som ble kontaktet av Gunnar Stenersens forlag. «André Bjerke avtalte så uten farens medvirkning betingelsene med forleggeren», skriver de.

Pahle Bjerke mener imidlertid at bestefaren ga etter for press fra faren sin, og at han ikke fikk betalt for arbeidet. Hun mener likevel at bestefaren begikk en feil ved å medvirke til oversettelsen

- Det var en feil han gjorde, og det fikk han jammen meg betale for også. Men å antyde at han hadde snuskete tankegods er å trekke det ekstremt langt.

Hun innrømmer imidlertid at Ejlert Bjerke, André Bjerkes far, tjente penger på å jobbe for Stenersens forlag.

- Det er vi ikke stolte av. Men selv han, som har litt å klandres for, var ikke en person med suspekte holdninger, mener hun.

Hele Norges coronakart