KRITISK: Mamma Silje Viste Grønli reagerer etter at hun mener at NRK utsatte datteren på seks år for snikreklame. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
KRITISK: Mamma Silje Viste Grønli reagerer etter at hun mener at NRK utsatte datteren på seks år for snikreklame. Foto: John Terje Pedersen / DagbladetVis mer

NRK

Raser mot godterispørsmål i Supernytt-app: - Snikreklame

Rundt 14 000 barn svarte på NRK Supernytts spørsmål om Freia og Sørlandschips.

NRK Supernytt har en mobilapp for barn som heter «Svar-o-meter», der barn svarer på spørsmål om aktuelle temaer. Blant dem som bruker den, er Olivia (6) fra Oslo.

REAGERER: Silje Viste Grønli reagerer på spørsmål i appen fra Supernytt, som datteren bruker daglig. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
REAGERER: Silje Viste Grønli reagerer på spørsmål i appen fra Supernytt, som datteren bruker daglig. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet Vis mer

Men da mamma Silje Viste Grønli (43) så hvilke spørsmål datteren svarte på i går morges, reagerte hun sterkt. Dagens tema var godteri.

Og spørsmålene barna skulle svare på, var detaljerte spørsmål om kjente merkevarer som Freia og Sørlandschips.

Det får Grønli til å steile.

- Dette er snikreklame mot barn, sier moren.

FRISTELSER: En av påstandene som Supernytt ba barna til å svare på i «Svar-o-meteret». Foto: Faksimile
FRISTELSER: En av påstandene som Supernytt ba barna til å svare på i «Svar-o-meteret». Foto: Faksimile Vis mer

Det kom inn svar fra 13 913 personer, eller enheter, på godterispørsmålene, ifølge NRK. Rundt 80 prosent av svarene i «Svar-o-meteret» kommer fra barn som er åtte til tolv år.

Et av utsagnene som barna skulle kommentere var «Freia kommer også med en vri på de klassiske påskeeggene! Nå har melkekremen fått biter av Oreo!»

Svaralternativene var «Nam», «Kvalmende», «Ikke bra med palmeolje» og «De vil jeg smake». Og seks år gamle Olivia ble fristet.

- Hun tenkte jo bare «åh, det hørtes godt ut», så det funka jo, sier Grønli.

- Tillitsbrudd

Et annet spørsmål lød slik: «Ikke minst har Sørlandschips lansert en ny chips med smak av sjokolade, karamell og havsalt. Hva synes du om den kombinasjonen?»

Grønli, som jobber innenfor PR og vært markedssjef i flere år, mener at spørsmålene til barna minner om undersøkelser blant testgrupper, slik man bruker i markedsføring.. Hun peker på at markedsføring mot barn er ulovlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

CHIPS: Barna ble også spurt om meningen om Sørlandschips. Foto: Faksimile
CHIPS: Barna ble også spurt om meningen om Sørlandschips. Foto: Faksimile Vis mer

- Selv om NRK ikke har fått betalt for det, er dette en måte å lure inn merkevarer. Barna har stor tillit til NRK Super, og det er et tillitsbrudd når de sniker sånne ting inn, sier hun.

- Kjøpepress

Direktør i Forbrukertilsynet, Elisabeth Lier Haugseth, skjønner at foreldre reagerer.

- Her er det omtalt helt konkrete produkter, og det er fort gjort å tenke at det er snikreklame. Markedsføringsloven er spesielt streng med tanke på barn, sier Haugseth.

KRITISK: Direktør Elisabeth Lier Haugseth i Forbrukertilsynet. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
KRITISK: Direktør Elisabeth Lier Haugseth i Forbrukertilsynet. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

Hun mener de overordnede prinsippene i loven kan være relevante, selv om det ikke er snakk om betalt reklame, men journalistikk.

- Det handler om at man skal ta hensyn til barns modenhet, at de er mer påvirkelige, sier Haugseth.

Også barnepsykolog Willy-Tore Mørch reagerer.

- Det er problematisk at barn utsettes for reklame og det kjøpepresset det innebærer. Barn har ikke forutsetning for å vurdere om de skal kjøpe noe, slik voksne kan, sier professoren

- Men dette er jo ikke betalt reklame, men journalistikk?

- Barna vil oppfatte dette som reklame. De vil ikke bruke det ordet, men de vil få lyst til å kjøpe produktene, og det er reklamens hensikt, sier Mørch.

NRK snudde

Redaksjonsleder i NRK Supernytt, Frank Sivertsen, forsvarte først spørsmålene da Dagbladet konfronterte ham med kritikken.

- Dette er ikke reklame for barn. Men journalistikk kan føre til at både barn og voksne får lyst til å kjøpe ting, sa Sivertsen.

En drøy time seinere snudde Sivertsen og NRK, og tok bort merkenavnene.

- Nyheter om godteri er absolutt relevant for barn, og når produkter omtales bruker vi å nevne produktnavn, som for eksempel Dr. Oetkers sjokoladepizza i fjor. Derfor valgte vi å ta med produktnavnene også i spørsmålene våre i «Svar-o-meteret», skriver Sivertsen i en e-post.

- Etter en grundigere vurdering ser vi imidlertid at det er unødvendig å koble spørsmålene til merkenavn, og vi endrer dette nå.

- Journalistisk omtale av produkter og merkevarer er vanlig for voksne – og det er heller ikke helt uvanlig i vår nyhetsdekning for barn. Mange kommersielle nyvinninger er spennende nyhetsstoff for barn. Vi har naturligvis også kritiske nyhetssaker, sier Sivertsen.

- Trolig ikke regelbrudd

Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, sier at det trolig ikke dreier seg om noe regelbrudd.

- For at noe skal defineres som reklame må det være snakk om markedsføring mot betaling, det vil i dette tilfelle si at NRK måtte ha mottatt betaling for eksponeringen av produktene. (...) Ut fra hvordan NRK beskriver appen og formålet med innholdet, oppfatter vi det slik at omtalen er journalistisk motivert, sier Velsand i en e-post.

Hun mener likevel at redaksjonelle aktører bør være ekstra bevisst når det gjelder å publisere innhold i sine flater som kan oppfattes som reklame, selv om det ikke er reklame i lovens forstand.

- Når det gjelder de konkrete spørsmålene det reageres på, kan det nok diskuteres hvor klokt det er å stille spørsmål til barn om hva de foretrekker av konkrete merkevarer, nettopp fordi noen kan oppfatte det som reklame, sier Velsand.