ANKLAGET:  Tyrkias statsminister, Recep Tayyip Erdogan fikk ingen vennlig velkomst i Soma etter gruve-tragedien. Han anklages som den øverste ansvarlige for ulykka. Men på dette bildet fra Statsministerens kontor ser man lite av raseriet. Foto: REUTERS / Scanpix / Statsministerens kontor i Tyrkia / Kayhan Ozer
ANKLAGET: Tyrkias statsminister, Recep Tayyip Erdogan fikk ingen vennlig velkomst i Soma etter gruve-tragedien. Han anklages som den øverste ansvarlige for ulykka. Men på dette bildet fra Statsministerens kontor ser man lite av raseriet. Foto: REUTERS / Scanpix / Statsministerens kontor i Tyrkia / Kayhan OzerVis mer

Raseri mot sultanen

Det folkelige raseriet etter gruve-tragedien i Soma mot statsminister Recep Tayyip Erdogan er en del av en mye større politisk kamp i Tyrkia.

Kommentar

Den konservative islamisten Recep Tayyip Erdogan, som har styrt Tyrkia i mer enn et tiår, ønsker å gå inn i historien ved sida av «landsfaderen» Mustafa Kemal «Atatürk». Det kan virke bakvendt, for Kemal innførte den strengt sekulære staten, mens Erdogan har gjort religionen stuerein i politikken. Men begge har modernisert landet med sjumilssteg på hver sin måte.

Drømmen til Erdogan er å gjøre Istanbul til verdens midtpunkt, som byen var under de store osmanske sultanene. Og han vil gå inn i deres rekker, side om side med Suleyman den Store.

Erdogan utpekes nå som den øverste ansvarlige for gruve-tragedien, av de pårørende, av fagbevegelsen, som har utkalt til allmenn streik, og av opposisjonen. Erdogan og det regjerende Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP) avviste tre uker før tragedien et krav fra opposisjonen om et granskingsutvalg for å se på sikkerheten i gruvene.

Erdogan kom til Soma og snakket om ulykker i gruver som «skjer overalt i verden». Han ble angrepet av rasende pårørende og demonstranter og måtte flykte inn i et kjøpesenter. Så innså han nok alvoret, erklærte tre dagers landesorg og avlyste ei utenlandsreise.

Men dette er også
en del av en stor og innfløkt maktkamp i Tyrkia, hvor det er full splid i den tyrkiske eliten. I august er det presidentvalg. Etter tre runder som statsminister ønsker Erdogan å krone sin politiske livsbane som statsoverhode.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Motstanden mot Erdogans stadig mer autoritære styre slo ut i lys lue i kampen om Gezi-parken i Istanbul i fjor sommer. Det var opprinnelig en miljø-protest mot å bygge et kjøpesenter i en park midt i byen, nær den legendariske Taksim-plassen, men det endte i opptøyer mot Erdgogan. Krisa avdekket også splid i AKP, hvor president Abdullah Gül forsøkte å få til forsoning, mens statsministeren sto fast på den harde linja.

Fra midten av desember og utover nyåret til i mars rant det ut avsløringer om korrupsjon i statsstyret helt til topps, til sønner av statsråder, også av Erdogan, i en politisk-økonomisk skandale uten like. Rettsvesenet hadde begynt å grave, og dette lakk ut i aviser, kringkasting og på internettet.

Når politiet finner pengesedler for 30 millioner kroner i skoesker hjemme hos en banksjef, er det åpenbart noe merkelig med banken.

- Kanskje han liker penger, kanskje han liker å telle dem, hvem veit? spurte da visestatsminister Bulent Arinc på en pressekonferanse.

Ironien, frivillig eller ufrivillig, var treffende. Arinc var en av de som prøvde å dempe Erdogan under opptøyene ved Gezi-parken.

I desember tvang skandalen nesten halve regjeringa til å gå av. I en uttalelse uten sidestykke sa de avsatte statsrådene at Erdogan også burde gå av. Hans sønn, Bilal, som holdt på med forretninger innen eiendom og finans, var blant de etterforskede.

Men Erdogan svarte med anklager om «et skittent spill», hvor han var «det viktigste offeret». Han avsatte og omplasserte dommere og politisjefer i hundretall. Seinere forsøkte han å forby og stenge Twitter i Tyrkia. Men han ble motsagt av president Gül - på Twitter.

Erdogan hadde tatt et kraftig oppgjør med de ultra-sekulære i en sammensvergelse som fikk navnet «Ergenekon» i august i fjor, der 254 personer, hovedsaklig militære, ble dømt for planer om statskupp. Dermed skulle de militære være satt på plass.

I kjølvannet av opptøyene i Gezi-parken slo forholdet mellom AKP og bevegelsen Hizmet sprekker og endte i bitter skilsmisse, ifølge tyrkiske aviser. Hizmet, som betyr «Tjeneste», er en islamsk bevegelse som ofte sammenliknes med Jesuitterordenen og Opus Dei blant katolikkene. Den har mange tilhengere i rettsvesenet og politiet i Tyrkia, og det var disse Erdogan forsøkte å fjerne. Bevegelsen har også makt i aviser og kringkasting, som lakk ut avsløringene. Grunnleggenen, Fetullah Gülen, bor i USA. Han er begjært utlevert av Erdogan, som også har fått hans tyrkiske pass kjent ugyldig.

30. mars vant likevel «AK Parti», som også kan leses som «Reint Parti» på tyrkisk, og som har ei glødende lyspære som emblem, kommunevalget, med 45 prosent av stemmene i storbyene og 43 prosent i landet ellers. Erdogan hadde igjen vist sin styrke blant «folk flest».

Motstanderne viste seg fram 1. mai. I Istanbul ble 139 arresterte og 58 såret i sammenstøt med politiet på Taksim-plassen. Nå er tragedien i Soma en del av maktkampen i Tyrkia.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook