Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Bråket rundt J. K. Rowling:

Raseriet mot Rowling er skremmende

Når J. K. Rowling blir hetset og skjelt ut, til tross for at hun sier hun ville demonstrert for transpersoners rettigheter, har den viktige debatten om kjønn og identitet slått inn på et destruktivt spor.

SKJELLES UT: Harry Potter-forfatter J.K. Rowling har havnet i en storm på sosiale medier etter at hun redegjorde for sitt syn på biologisk kjønn, et syn som mange oppfattet som "transfobisk". Foto: Nils Jorgensen / Shutterstock / Scanpix
SKJELLES UT: Harry Potter-forfatter J.K. Rowling har havnet i en storm på sosiale medier etter at hun redegjorde for sitt syn på biologisk kjønn, et syn som mange oppfattet som "transfobisk". Foto: Nils Jorgensen / Shutterstock / Scanpix Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I flere tiår har generasjoner av barn, og en god del voksne, sittet i andektig stillhet og lest eller lyttet til J. K. Rowlings bøker om trollmannen Harry Potter. Nå blir forfatteren møtt av en brølende mengde med virtuelle fakler og høygafler, mange av dem voksne versjoner av barna hun en gang fortryllet. Denne helga har Rowling vært gjenstand for en storm uten like, etter at hun kom med utsagn på Twitter som mange oppfattet som nedlatende og hatefulle mot transpersoner. Lesere skriver at de synes det er motbydelig å tenke på at de noen gang likte bøkene hennes. «Offentlig hat som din tweet setter min sønns liv i fare», skriver en annen. Hun blir kalt for fitte og hurpe.

«HEMMELIG» BARNEBOK: I et intervju med CNN avslører «Harry Potter»-forfatteren at hun har skrevet en barnebok som trolig aldri vil bli utgitt, men som kan leses på en kjole. Video: CNN Vis mer

Så akkurat hva var det Rowling skrev? Først var hun kritisk til en artikkel som henviste til «mennesker som menstruerer», i stedet for bare å kalle dem «kvinner».

Da hun fikk reaksjoner på dette, svarte hun: «Jeg respekterer enhver persons rett til å leve på enhver måte som føles autentisk og komfortabel for dem. Jeg ville marsjert sammen med deg hvis du ble diskriminert fordi du var trans. På samme tid har livet mitt vært formet av at jeg har vært kvinne. Jeg synes ikke det er hatefullt å si … Hvis kjønn ikke er reelt, finnes det ingen seksuell tiltrekning mot mennesker av samme kjønn. Hvis kjønn ikke er reelt, blir den gjennomlevde virkeligheten til kvinner over hele verden visket ut. Jeg kjenner og elsker transpersoner, men å viske ut konseptet kjønn fjerner muligheten for mange til å beskrive livet sitt på en meningsfull måte».

Det er ikke spesielt lovende for debatten om kjønn og seksualitet når en kvinne som sier at hun ville demonstrert mot diskriminering av transpersoner, blir beskyldt for å være hatefull mot den samme gruppen. Men allerede har en artikkel i Vanity Fair slått fast at Rowlings meldinger var «transfobiske», og skuespiller Daniel Radcliffe, som spilte Harry Potter i filmene basert på Rowlings bøker, har gått ut og tatt avstand fra henne og sagt at «transkvinner er kvinner». Den rasende reaksjonen mot Rowling er med på å gjøre det nærmest umulig å ha en nyansert diskusjon om hvordan samfunnet skal innredes når konseptet kjønn er blitt mer flytende og mangfoldig enn for bare få år siden.

Det har alltid levd mennesker som ikke har funnet seg til rette i en så enkel todeling som «mann» og «kvinne», som har følt at de har tilhørt en annen gruppe enn den de ble født inn i, eller et sted på aksen mellom det mannlige og det kvinnelige. Men i samfunn som har sett på todelingen som det eneste rette og naturlige, har det ikke vært rom for de som ikke har passet inn i sin tildelte boks.

De har vært møtt, og møtes fremdeles, med mobbing, undertrykkelse, diskriminering og vold. Men når samfunnet blir mer åpent for at folk skal kunne skifte kjønn eller leve i henhold til en annen identitet enn den biologiske, oppstår det nye, krevende problemstillinger.

Hvilket kjønn du tilhører er et biologisk, sosiologisk, psykologisk og kulturelt spørsmål. Det handler om hvilke organer og kromosomer du er født med, og det handler om hvordan du oppfatter og presenterer deg selv i møte med verden. For mange av dem som nå raser mot J.K. Rowling, er det det siste som teller. Hvis du føler deg som kvinne, og presenterer deg som kvinne, skal du behandles som kvinne på alle måter og på alle arenaer. Den biologiske siden er uvesentlig.

REDD FOR TRANGE STEDER: Da J.K. Rowling skrev den første boka om Harry Potter var hun ikke klar over hvorfor hun plasserte ham i et kott under en trapp. I ettertid skjønner hun hvorfor. Video: CNN Vis mer

Andre vil argumentere mot at dersom du har de kroppslige egenskapene til en mann, kan du ikke nødvendigvis slippe inn på de stedene som har vært forbeholdt kvinner: Har du mannlige kjønnsorganer bør du ikke sone i kvinneavdelinger i fengslet, har du mannlig muskulatur bør du ikke konkurrere i kvinneklassene på idrettsstevner. Mot dette vil transkvinner kunne påpeke at de vil være mer hjemløse og sårbare på stedene som er forbeholdt menn.

Feminister som har argumentert ut fra at det å være født inn i en kvinnekropp gjør deg spesielt utsatt, har ikke uten videre villet åpne alle sine rom for de som ble født som menn, og som ikke anerkjenner denne kvinnekroppen som like grunnleggende for ens identitet. De siste er grunnen til at et av skjellsordene Rowling har blitt møtt med, er TERF, som står for «trans-exclusionary radical feminist».

Rowling har nok ikke alltid har vært så følsom i disse spørsmålene. Da hun tidligere likte en tweet som omtalte transkvinner som «menn i kjole» kom det en forutsigbar og forståelig reaksjon. Hun støttet Maya Forstater, den britiske kvinnen som mistet jobben etter å ha ment offentlig at en transkvinne ikke kan beskrive seg selv som en kvinne. Forstater legger for dagen et absolutt syn i en debatt som trenger mer, ikke mindre, finfølelse.

Men for den som tar på seg den utmattende jobben det er å scrolle nedover titusener av tweets som forteller henne hvor forkastelig Rowling er, er det mer slående hvor sterke krefter som jobber for å ta en komplisert debatt og gjøre den enkel, og å si om en meningsmotstander at hun ikke er uenig, men hatefull.

Aggressiviteten mot dem som ikke er lett identifiserbare som menn eller kvinner, er sterk og utbredt. I mange land og kulturer er seksuelle minoriteter utsatt for forfølgelse og vold. Det er om å gjøre å bygge en bred allianse mot disse strømningene. Dette er en allianse for alle de som mener at mennesker må ha rett til å leve ut sin identitet slik de opplever den, selv om de ikke er enige om hva det har å si for tenkningen og samtalen om kjønn, seksualitet og feminisme som sådan, og det er forstemmende å se hvordan mange prøver å gjøre den alliansen til en liten og streng klubb for de retttroende.

For J.K. Rowling fremstår ikke som om hun er sint på eller redd for transpersoner. Det virkelige hatet er en stor, mørk og farlig ting, og det trenger så mye motstand som det kan få.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!