MUHAMMED: Land som har bander av rasende menn som brenner hus i protest mot tegninger de ikke har sett fra land de knapt har hørt om, har problemer for å si det mildt, og problemets kilder ligger der mer enn her. Da nytter det ikke å stå på ett bein her og holde seg for munnen. Raseriet er der og finner glatt nye påskudd. Denne gangen noen raljerende tegninger av profeten. Forrige gang en film og en bok. Neste gang et fnys, et kremt? Raseriet gjør blind og blir kynisk utnyttet av religiøse og politiske fantaster.

DE MUSLIMSKE landene sakker akterut, mens den øvrige verden og tida sjøl går framover i stigende tempo. Her ligger kilden til problemene, til fortvilelsen og til raseriet. Europa er så visst ingen engel, men det hjelper ikke å skylde på andre og dyrke sin offerrolle. Det hjelper ikke å brenne av hus og krefter som hadde vært bedre anvendt til å bygge med.

INGEN HJELP kan få et menneske eller et folk til å reise seg om de ikke tar et grepa tak sjøl. Ingen respekt utenfra kan veie opp for mangel på selvrespekt. En kan ha krav på hjelp utenfra som kompensasjon for gammel urett, men det avgjørende må komme innenfra, og det er også bare det egne en kan ha kontroll over. Midtøsten trenger ikke ytre fiender når en legger seg sjøl så ettertrykkelig i lenker. Et konservativt presteskap som desperat holder fast i middelalderske dogmer, og kyniske og totalitære regimer som bruker alle øvrige maktmidler for å kneble kritikk og den frie tanke. Så blir en igjen i hengemyra, og retter skylda og raseriet utover, denne gang altså mot Danmark og Norge absurd nok. Det skulle være nok å ta fatt i innad, dersom en tør, og det er det heldigvis noen modige krefter som gjør, med fare for liv og lemmer. Det er de som trenger støtte og respekt, men de trues til stillhet og tvinges i stigende antall ut av en region som står stadig fattigere tilbake. Europa er ingen engel, men så er det heller ikke englevinger som skal til for å kunne fly.