Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Rasismedebatten

Rasering knuser ikke rasisme

Kampen mot rasisme vinnes ikke ved å rive statuer eller slette filmer på HBO. Vi kan ikke endre holdninger folk hadde, men vi kan lære av historien og endre dagens holdninger som ødelegger mange liv.

STATUE: Det er oppsiktsvekkende om Churchill blir stående som vinner av to verdenskriger, reddet verden fra nazismen og fascismens grep og bidro til europeisk forening, mens statuene av han blir revet ned av «social justice warriors», skriver innleggsforfatterne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
STATUE: Det er oppsiktsvekkende om Churchill blir stående som vinner av to verdenskriger, reddet verden fra nazismen og fascismens grep og bidro til europeisk forening, mens statuene av han blir revet ned av «social justice warriors», skriver innleggsforfatterne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Vi vokste opp i det moderne Norge. Demografisk og historisk er det totalt forskjellig fra USA. Likevel har vi kjent den fordekte hverdagsrasismen på kroppen: slengbemerkningene, de påfølgende blikkene og opplevelsen av å måtte jobbe hardere enn andre for å komme like langt.

Noen ganger var rasismen også dårlig forkledd. For eksempel da vi ble bedt om å «reise tilbake dit vi kom fra» eller ble forskjellsbehandlet av politiet eller vektere.

De siste ukene har synliggjort rasismen for flere både globalt og i Norge. Vi er mange som er opptatt av å bekjempe rasismen, både i institusjonene og samfunnet for øvrig. Noen bidrag i debatten bidrar imidlertid til å avspore innsatsen mot rasisme, som folk kjenner på kroppen i dag.

Ett eksempel på det er kravene om å rive statuer av blant annet Churchill og Holberg. Det er oppsiktsvekkende om Churchill blir stående som vinner av to verdenskriger, reddet verden fra nazismen og fascismens grep og bidro til europeisk forening, mens statuene av han blir revet ned av «social justice warriors».

«TATT AV VINDEN»: Den amerikanske klassikeren «Tatt av vinden» og tv-serien «Cops» er blant produksjonene som er fjernet fra amerikanske strømmetjenester etter anklager om rasisme. Foto: New Line Cinemas / IMDb
«TATT AV VINDEN»: Den amerikanske klassikeren «Tatt av vinden» og tv-serien «Cops» er blant produksjonene som er fjernet fra amerikanske strømmetjenester etter anklager om rasisme. Foto: New Line Cinemas / IMDb Vis mer

Det slutter ikke der. Noen har også foreslått å fjerne «Tatt av vinden» fra strømmetjenesten HBO Max, samt seriene «Little Britain» og «Cops» fra henholdsvis BBC og FOX. «Tatt av vinden» var nominert til 13 Oscar og vant åtte av dem.

Og hvorfor skal vi sette grensen ved rasisme? Det finnes flere marginaliserte grupper som opplever diskriminering. Skal vi foreta en revisjon, må den gjennomføres konsekvent. Da er det flere kulturelle verk som må vekk.

Hva med «Little Britain» som nedverdiger overvektige, funksjonshemmede og homofile? Hva med «Vikings» som idoliserer slaveri, voldtekt og massedrap? Hva med «Catherine the Great» som legitimerer prostitusjon, seksuell utnyttelse av unge gutter og metoo?

Ved å fjerne alle spor etter den urett som er begått gjennom tidene, fjerner vi også sporene etter de som har gått foran for å endre samfunnet. Det blir ikke mindre rasisme ved å fjerne sporene av den. Når vi er ferdig med å renske vekk kulturminner som på en eller annen måte kan virke støtende, hva er da igjen?

Kampen mot rasisme kan rett og slett ikke foregå på disse premissene. Da taper vi. Det avsporer debatten og gir mer ammunisjon til de som mener at kampen mot rasisme er mindre viktig, eller som ikke ønsker å erkjenne rasismen folk opplever i hverdagen.

Forslagene om historie- og kulturrevisjon understreker noen viktige poenger. Selv om rasismen må bekjempes, må vi også erkjenne at kulturen og historien er full av den.

Ved å vandre blindt uten å kjenne historien vår får vi bare en mindre opplyst og saklig debatt. Det er ved å lære av historien, at vi endrer vår kollektive atferd.

Dette viser hvor lett det er å falle for fristelsen å dømme fortidens hendelser og personer etter nåtidens regler. Det er en umulig oppgave. Vi er sikker på at fremtidens generasjoner også vil finne noe å laste nåtidens samfunn for. Ingen er enten bare engel eller bare demon, det var heller ikke fortidens personligheter som monumentene er satt opp for å hedre.

Slagene for å få bukt med diskriminering er mange. Rasisme finnes de fleste steder; i arbeidslivet, organisasjonslivet, på skolen og på hjemmebane.

Motstanderne av rasisme bør derfor ha viktigere ting å tenke på en grå granitt og gamle filmruller. Fremover må vi blant annet arbeide for bedre inkludering i arbeidslivet. For eksempel kan arbeidsgivere allerede nå innføre anonyme jobbsøknader og CV-er, for å motvirke at søkere med utenlandske navn, konsekvent selekteres vekk i søkeprosesser.

Vi må ha en skole som sikrer at alle får de samme mulighetene til å lykkes i samfunnet, et arbeidsliv som forstår verdien av mangfold, og vi trenger den gode nabokjerringa som passer på og sier ifra, slik at «jævla muslim», «jævla jøde» og «jævla neger» er uttrykk som havner på historiens skraphaug, i likhet med mange rasistiske ord før dem.

Vi alle bør egentlig være den nabokjerringa i hverdagen. Det er bare sånn det blir bedre.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!