- Rasisme stuereint i Norge

I dag tar han et kraftig oppgjør med norsk hverdagsrasisme. Neste uke hedres Koigi wa Wamwere av Bill Clinton som en av verdens 50 forsvarere av menneskerettighetene.

- Rasismen i Norge er mye verre i dag enn da jeg og familien kom hit for 13 år siden. Den viser seg overalt: i skolene, på flyplassene, på arbeidsmarkedet og på boligmarkedet. Nordmenn kaller den for den usynlige rasismen, men for oss som er svarte, er den ikke usynlig. Den ødelegger manges liv og følelse av menneskeverd.

Koigi wa Wamwere vil erklære krig mot rasismen i Norge. Det skjer i boka «Hjertets tårer» som nå utgis. Wamwere kom til Norge som flyktning fra Kenya i 1986. Siden har han bodd her sammen med familien. I Kenya var han en kjent opposisjonspolitiker som ble fengslet og forfulgt. I mange år har han vært mest opptatt av situasjonen i Kenya, men nå føler han seg tvunget til å rette blikket mot Norge. På et vis kjenner han seg forrådt av Norge. Landet er ikke som han trodde.

- Aldri mer, ble det sagt etter krigen, og vi minnes fortsatt de ordene. I de siste årene er det gått opp for meg at det ikke er krig og rasisme som menes når det sies aldri mer, snarere at Norge aldri mer skal bli okkupert. Rasismepesten er i dag like sterk i Norge som i mange andre land.

- Men for noen få uker siden møttes 15000 på Youngstorget i Oslo for å demonstrere mot nynazisme og rasisme...?

- Ja, og det var bra, men det var en protest mot den åpenbare og ekstreme rasismen, den ingen vil identifisere seg med. Hverdagsrasismen er annerledes, den er mer godtatt. Det er imidlertid den formen som rammer hardest, og det er den som skaper grunnlaget for ekstrem rasisme. Uttalte rasister er mindre farlige enn tause, og de tause er farligst når de etter åpenbare forbrytelser begynner å tale og handle på vegne av rasismens ofre, sier Wamwere.

I boka er det et vell av eksempler, noen bunner i ubetenksomhet, men ikke desto mindre er de alvorlige, andre er direkte overgrep. Som læreres oppførsel mot Wamweres egne barn: Sønnen ble beordret til å lese høyt fra H.C. Andersens ABC: «Neger

Negeren er alltid sortIngen kan vaske fargen bort.»

- Det mest opprørende ved den historien er at de hvite medelevene protesterte. Likevel insisterte læreren på at han skulle lese disse linjene. Den slags eksempler er det så mange av at godtroende nordmenn knapt aner omfanget. De vil nekte å tro det.

- Du skriver engasjerende, det gløder, jeg blir nesten provosert - jeg, en liberal journalist, blir sittende og føle meg som en rasist. Jeg tenker: Kan det være sånn?

- Vi, både svarte og hvite, tar for lett på det, vi oppdager ikke hvordan rasismen kan lure bak de mest uskyldige ord og uttrykk. Heller ikke vi svarte vil se det, fordi vi vil så gjerne komme dere i møte. Først når vi oppdager dette, forstår vi alvoret. Ta et annet eksempel fra hverdagen. Sett at en hvit skal leie ut, og den første som kommer er svart, den andre søkeren er hvit. Økonomisk står de imidlertid likt. Hvor mange nordmenn ville ikke valgt den hvite utelukkende på grunn av hudfargen? Mange spør meg ubetenksomt: Når skal du reise hjem? De tenker ikke på hvordan det rammer. Eller som vi hørte i Robinson-ekspedisjonen på TV3, der en av de hvite sier til de andre om den svarte: «Vi må bruke mer tid på å forstå ham.» Hvorfor skal de bruke mer tid på å forstå ham enn de andre? Det fins bare ett svar, hudfargen! Slik blir ubetenksomhet og velvillighet til rasisme.

  • I boka som er skrevet for mange måneder siden, spår du at Fremskrittspartiet vil bli det største partiet i Norge dersom ikke folk våkner?
  • Det er trist å se at jeg har fått rett allerede. I årevis har partiet beredt grunnen, nå begynner de å høste. Det vi ser, har ikke bare med oljepenger og bensinpriser å gjøre, det har også å gjøre med at hverdagsrasismen i Norge er i ferd med å bli stuerein, sier Wamwere.
IKKE USYNLIG: - Nordmenn kaller den for den usynlige rasismen, men for oss som er svarte, er den ikke usynlig, sier Koigi wa Wamwere.Foto: LARS EIVIND BONES