FORSTÅELIG REAKSJON: «Det er da ikke så rart at Timbuktu reagerer?» spør Erle Marie Sørheim. 
Foto: Cornelius Poppe / Scanpix
FORSTÅELIG REAKSJON: «Det er da ikke så rart at Timbuktu reagerer?» spør Erle Marie Sørheim. Foto: Cornelius Poppe / ScanpixVis mer

Rasistiske ruter?

Når latteren uteblir kommer lettkjøpte virkemidler veldig godt til syne.

Tirsdag trykket den svenske gratisavisa Metro en av Frode Øverlis vitsetegninger fra «Rutetid». Ruta forestiller mørkhudede fra et stammesamfunn hvor en av mennene har gått ned på kne for å be om høvdingdatterens hånd. Men, hun har enorme lår og i stedet for «hånd» spør han om å få hennes lår. Hvis kannibalreferansen skulle gått tapt for noen, har Øverli passet på å tegne inn en sort gryte med beinrester rundt i bakgrunnen.

I Sverige får ruta artisten Timbuktu til å steile, og han sender klagebrev til redaksjonen. (Noe også over femti andre gjorde.)

Her i Norge er det derimot Timbuktus reaksjon som skaper overskrifter og heftig opplyst debatt i kommentarfeltene. Timbuktu anklages for å være humørløs, selvhøytidelig og for å utnytte offerrollen. Svensker generelt blir også levnet liten ære.

Men det er da ikke så rart at Timbuktu reagerer? Vitsen framstiller svarte slik det var vanlig i tegneserienes barndom, med menneskebein i håret, bastskjørt rundt livet og med en forkjærlighet for å spise hverandre i stedet for å gifte seg med hverandre. Tegningen tar ikke akkurat noe på kornet slik Øverli gjør når han karikerer folk på sjekker'n eller mer eller mindre harmoniske familier.

Dette er heller ikke den eneste kannibalvitsen til Øverli, jeg kan telle tre i de heftene jeg har liggende rundt. Og bortsett fra en bokser, er det de eneste vitsene det finnes noen svarte i. Det er en skjevfordeling.

I Norge kjenner vi Øverlis karikerte persongalleri, det er få som kommer heldig ut av det, men det er noe annet å tulle med ManU-fans og bussjåfører enn etniske folkegrupper. Det sistnevnte krever mer fingerspitzgefühl for å bli vellykket.

Og selv om jeg ikke tenkte at Øverli var rasist første gangen jeg leste kannibalvitsene hans, lo jeg heller ikke. Og når latteren uteblir kommer lettkjøpte virkemidler veldig godt til syne.

Så når Timbuktu ikke lo og heller sendte en klagemail, har ikke det noe med hans mangel på selvironi og forkjærlighet for offerrollen å gjøre. Jeg er sikker på at Timbuktu har ledd av en negervits eller to før i sitt liv. Men Øverlis kannibalvitser er håpløst gammelmodige og klisjéfylte. Jeg synes man kan tulle med alt, også kannibalisme, så lenge det er morsomt og bra gjort. Men Øverli faller igjennom i dette forsøket. Så hva er vitsen da?