Rasjonalitet og kaos

Uten ekko» er på mange måter mer nedpå i tonen enn tidligere romaner i Wilhelmsen-serien. Samtidig er den et ambisiøst forsøk på å tøye politiromanens form.

Etter samboeren Cecilies død har Hanne Wilhelmsen bodd på klosterhotell i Italia. Hun har brukt et halvår på å være alene men i åpningen av årets roman er det på tide å sette kursen hjem. I Oslo er Billy T i ferd med å surre bort etterforskningen av drapet på kjendiskokken Brede Ziegler - en fascinerende person i all sin uspiselighet (sic).

Leseren venter

At drapsetterforskningen totalt mangler framdrift skyldes manglende fokus, samarbeid, ledelse og motivasjon. Forfatterne forsøker å invertere formelen gjennom å forstørre karakterene og deres privatliv i den grad at selve mysteriet tvinges til å innta en underordnet plass. Leseren venter på en dramatikk som aldri inntreffer, og i så måte kan «Uten ekko» langt på vei strukturelt sammenliknes med en klassisk episode av politiserien Homicide. Det er stekende hett i Baltimore - så varmt at ingen orker begå forbrytelser - og lufteanlegget på politistasjonen har lapsa. Etterforskerne har ikke annet å gjøre enn å sitte i mordrommet og klage - på alt. Tålmodigheten til seeren tøyes minutt for minutt - skal det ikke skje noe snart? Hvilket det selvfølgelig gjør - i det øyeblikk episoden er over. Så langt går ikke Holt og Reiss-Andersen. Hanne Wilhelmsen må gå noen harde runder mot seg selv før hun tør å tilkjempe seg kontrollen over etterforskningen og romanen antar er mer tradisjonell form.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mindre drøy

Men det er en langt mindre drøy Wilhelmsen vi møter enn i tidligere eskapader, karakteren utviser en grad av ydmykhet vi ikke kjenner fra tidligere eskapader. Romanen tilføres også autensitet gjennom inkorporeringen av avhørsprotokoller, et grep bl.a. James Ellroy ofte bruker. Den detaljerte framstillingen av hvordan etterforskningen _ fram til et punkt _ fragmenteres er et modig grep fordi romanes framdrift også nærmest punkteres. Kombinert med et omfattende antall mistenkte i saken gir det forfatterne muligheten til å skrive fram en mer komplekst uspennende politihverdag _ og det er spennende. Språklig er «Uten ekko» robust og ujålete, selv om forfatterne fyller på med altfor mange unødige setninger av typen «blikk som skarpe kniver» og «sa han og tok et nesten umerkelig skritt fram». Dialogen er kantete og fin, men for mange steder tar karikering og slapstick kveletak på scenene.

Ingen forandring

«Uten ekko» får ingen klassisk voldsutløsning eller katarsis; derimot tilfører det avsluttende brevet fra Billy T til Hanne romanen en overraskende _ om sentimental _ balanse eller symmetri om man vil. Men selv om en enkelt forbrytelse oppklares, forandres ingen ting i en større samfunnsrelatert sammenheng. Og da snakker vi ikke bare i fiksjonen.

Les utdrag fra «Uten ekko»

NY ROMAN FRA HOLT: Absolutt godkjent lyder kjennelsen over årets Wilhelmsen-roman fra Anne Holt.