Råskap, kynisme og erotisering

Her er ukas bokanmeldelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: I sin forrige roman, «Svarte sommerfugler», bruker Leena Lander etterforskning som grep. Det samme gjør hun i «Den røde fangen». Handlingen er lagt til den finske borgerkrigen, like før 1920. På et avsondret sted kalt Ruukijoki holder dommer Emil Hallenberg til. En dag kommer en jeger fra den hvite (de borgerlige partienes) hær med en kvinnelig fange, Miina Malin. Hun skulle egentlig vært henrettet, siden hun som kommunist har vært med på å drepe en mann som sympatiserer med de hvite.

Hun har overlevd fordi jegeren Hurjola, som ikke vil skyte mennesker, redder Miina, i hvert fall inntil videre, ved å ta henne med til Hallenbergs varetekt. Hallenberg skal avhøre henne, noe som viser seg å bli en vanskelig oppgave.

Det historiske bakteppet er avslutningen av en opprivende og uforsonlig borgerkrig. Den forblir i bakgrunnen; krigshandlingene ser man ikke mye til her. Tvert imot er det en lummer stillstand som hersker, via mennesker som er plassert i stillinger de har valgt mer eller mindre frivillig, men ikke ønsker å være i. Og det gjelder alle.

Barns liv

Leena Lander er opptatt av barn. I «Svarte sommerfugler» var barns liv et viktig tema. I denne er det først og fremst gutten Eino som får en viktig rolle. Hallenberg prøver forgjeves å hale informasjon ut av Malin, men det er jegeren som lykkes. Han blir spurt av Malin om han kan se hvordan det står til med Eino, som er sønnen til en av de henrettede kvinnene. Eino, viser det seg, har det ikke bra, siden han bor hos en familie med en desperat, fordrukken bestefar som i sin tur er forpint av fattigdom og hjelpeløshet, og som plager vettet av gutten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer