Råskap og rock

De siste 10- 15 åra har irsk kunstliv gjennomgått en kraftig modernisering. Forfattere, filmskapere, musikere og billedkunstnere har markert seg internasjonalt med en revolusjon av urbanitet, råskap og rock'n'roll.

- Irland må glemme

Joseph O'Connor er en av mange nye, forfriskende stemmer i landets nasjonallitteratur. Boka «The Salesman», klar for det norske markedet på nyåret, er en knallhard, psykologisk fortelling - enda råere i tonen enn debutboka «Desperados».

  • Denne råskapen er kjennetegnende for den nye, irske litteraturen, for eksempel i skildringene av alkoholisme og selvbedrag i Dermot Healys roman «Bukkesangen» (1998). Terje Thorsen skrev om den i Dagbladet at den «er en fortelling om de moralske følger av å fornekte sannheten og om det forløsende og frigjørende i å ikke fornekte historien, i motsetning til det å misbruke den».

Denne formuleringen rommer noen skarpe observasjoner av det irske oppbruddet. Borte er den romantiske visjonen av Irland som «den grønne øya». Inn kommer en vilje til å se historien i øynene framfor å dvele ved landsbygda, en politisk bevissthet som åpner øynene for at flertallet av landets innbyggere er flyttet til byene. Litteratur og film tar uten skånsel for seg fenomener som klasseskille, kvinnemishandling, arbeidsløshet og alkoholmisbruk.

  • Det etablerte samfunnet er blitt provosert av en generasjon som er vokst opp med gatekultur, rock'n'roll og årvåkenhet for innflytelse utenfra. Som tidligere kulturminister i Irland, Michael D. Higgins, uttrykte det i et foredrag i Oslo denne uka: «Den kulturelle selvtilliten som er i ferd med å utvikle seg i Irland, fører med seg en åpenhet overfor det internasjonale.»

Samtidig har samfunnet utenfor for alvor oppdaget at irsk kultur lodder dypere enn allsang på puben og Riverdance. Roddy Doyle åpnet veien med sin roman «The Commitments» (1987), som også ble glimrende filmet av Alan Parker. Doyles seinere romaner, «Snapper», «Van», «Paddy Clarke Ha Ha Ha» og «The Woman Who Walked Into Doors», utvikler denne svarthumoristiske fortellingen om livet i forstedene videre. Den som vil se et skulpturelt eksempel på det samme, kan dra til Kvaløya og se Dorothy Cross' skulptur «Hai-Ku-Badekar», en del av prosjektet Skulpturlandskap Nordland.

  • Rockgruppa U2 er muligens også en av forutsetningene for den litterære bølgen. Med skarpsindige og poetiske tekster og et frittalende politisk engasjement ble Bono & Co. et forbilde. De viste også at det gikk an å nå ut til en hel verden.

Blant de nye navnene på den litterære stjernehimmelen finner du Dermot Bolger, Patrick McCabe (med den nifse og virtuose romanen «Slaktegutten»), Robert McLian Wilson, Eoin McNamee og ikke minst Colm Tsibmn, som med «Nattens historie» (1998) provoserte det katolske Irland da han skildret et homofilt kjærlighetsforhold.

I en klasse for seg står også Frank McCourt, som med «Engelen på det sjuende trinn» (1997) ga en jernhard skildring av en irsk oppvekst. I disse dager kommer oppfølgeren av denne intense memoarboka, «'Tis», som handler om forfatterens erfaringer fra USA som ung mann og voksen.