Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Rasling fra lenker, smell fra pisken

Opplysende om foregangsmennene og argumentene som avskaffet slaveriet.

BOK: Det kommer stadig flere bøker fra kolonialismen tidlige fase. Dette er et fenomen som det ikke er så liketil å forklare. Den kanskje mest banebrytende av disse utgivelsene heter «1491» og skrevet av Charles C. Mann. Den legger fram en helt ny forståelse av Amerika før Columbus, før 1492.Tidligere har det vært konvensjonell viten at Amerika var tynt befolket av nomader som levde i harmoni med naturen. I virkeligheten bodde antakelig flere mennesker i Amerika enn i Europa i 1492.

1800-tallet

Adam Hochschild er også amerikaner, og har tidligere skrevet om den belgiske kolonialiseringen av Kongo i slutten av det nittende århundret. Denne gangen er det altså kampen mot slaveriet som er tema. Forfatteren har rykket tilbake til 1787, men første en kort repetisjon. Både den greske og romerske antikke sivilisasjonen var basert på at et aristokrati eide slaver på samme måte som de eide redskap og husdyr. I middelalderen ble imidlertid slaveriet nesten borte. Men fra det 16. århundret begynte europeerne igjen å bruke slaver i koloniene, særlig i Amerika. Først indianere, men de døde raskt. Europeerne begynte derfor å innføre afrikanere. I de engelske koloniene ble slaveriet formelt avskaffet i 1838, i de franske i 1848 og i USA etter borgerkrigen mellom nord- og sørstatene fra 1861-1865, som nettopp dreide seg om avskaffelsen av slaveriet. I Brasil var slavehold tillatt til 1888.

Tortur

Da det engelske forbudet ble innført, fantes 1,5 millioner slaver i Brasil, 400 000 på Cuba og mer enn to millioner i USA. Adam Hochschild forteller at de fleste av Storbritannias slaver forlot åket på samme måten som de hadde kommet inn i det, med klærne de sto og gikk i. Det var plantasjeeierne som fikk erstatning, og det var fortsatt dem som eide plantasjene. Avskaffelsen av slaveriet førte med andre ord ikke til en avskaffelse av urettferdighet, men var et avgjort framskritt. Beskrivelsen og illustrasjonene av sakser av jern som ble satt ut i gresset på Jamaica for å fange rømte slaver vitner om det. Det samme gjør håndjern, tommeskruer og fotlenker, også for barn. Frigjøringen av slavene var ikke deres eget verk, og denne boka handler altså om de engelskmenn som tok opp kampen mot slaveriet og endelig fikk avskaffet det. Boka følger parlamentsmedlem William Wilberforce (nær venn av William Pitt) og Thomas Clarkson og en del andre sentrale personer i kampen for slaveriets avskaffelse.

Essaykonkurranse

Thomas Clarkson, sønn av en avdød fattigprest, bestemte seg for å delta i en essaykonkurranse som rektor Peckard ved et universitet i Cambridge utlyste. Oppgaven lød: «Er det lov til å gjøre andre til slaver mot deres vilje?» og skulle besvares på latin. Etter at han vant, sa Clarkson at han ikke hadde hatt andre motiver enn andre unge menn på universitetet, han ønsket å oppnå litterær heder. Dikteren Samuel Coleridge kalte Clarkson for en moralsk dampmaskin, og i 1786 ble vinneressayet publisert på engelsk: «Essay om slaveri og menneskehandel, især med afrikanere, oversatt fra en avhandling på latin som ble belønnet med førsteprisen ved Universitetet i Cambridge i året 1785, med tilføyelser.» Essayet var en blanding av bibelsitater, filosofiske overveielser og annenhåndsberetninger. Gjennom den evangeliske presten James Ramsay kom Clarkson i kontakt med en som kunne komme med bloddryppende øyenvitneskildringer. Ramsay argumenterte overfor plantasjeeierne som hevdet at slavene var underlegne og dyriske: Hvis naturen hadde ment at de svarte skulle være slaver, ville de ha blitt født uten noen følelse for frihet. Demosthenes i Underhuset Parlamentsmedlemmet William Wilberforce var grunnleggende konservativ. De fleste parlamentsmedlemmene var reaksjonære jordeiere på denne tida. Han var motstander av å utvide stemmeretten utover det ørlille antallet som hadde den og sjokkert over ethvert forsøk på å mobilisere opinionen. Han var protestant (evangeliker) og motstander av de fleste fornøyelser. Da han så tilbake på sitt liv, var ikke motstanden mot slaveriet det viktigste, mente han, men utsending av misjonærer til India. På sin 21 års dag delte han ut 8 000 pund (om lag 8 millioner kroner i våre dagers penger) til de stemmeberettigede i sin valgkrets slik skikken var. Wilberforce holdt sin første tale i Parlamentet mot slaveriet i 1789, han talte i tre og en halv time. Et parlamentsmedlem som selv ble regnet for en stor taler sa etterpå at talen ikke ble overgått av «noe av det vi finner hos Demosthenes», antikken største taler. Men ifølge forfatteren er det ikke veltalenheten, men høfligheten som preger talen.

Mislykket appell

Wilberforce angrep ingen, men mente at både skipsrederne og plantasjeeierne ville ta avstand fra den brutale og umenneskelige behandlingen av slavene hvis de bare ble oppmerksom på den. Det var i virkeligheten de afrikanske stammehøvdingene som på grunn av sin grådighet og sine lyster var nødt til å opprettholde slavehandelen. Handelsmenn og plantasjeeiere ville kunne drive med like blomstrende overskudd etter at slaveriet var opphevet, forsikret Wilberforce. Han spurte deretter retorisk om det ikke var sånn at Frankrike i så fall ville ta over hele slavehandelen, og fra salen kom det bifallsrop, ifølge referatet. Han ville møte et slikt argument med at dette ville skje med ethvert onde. Enhver som argumenterer på denne måten, kunne like gjerne si at vi bare kan plyndre, drepe og begå enhver form for forbrytelse. For hvis ikke vi gjør det, så vil noen andre gjøre det. Appellen til de engelske dyder var fånyttes. Slaveritilhengerne vant, og det skulle altså gå nesten 50 år før slavehandelen ble forbudt for engelskmenn.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling