Råsterk kost for barn

Kunstnerduoen Sande og Moursund går for sterkt til verks.

BOK: Billedboka «Frosken» mangler ikke originalitet. Duoen Hans Sande og Gry Moursund byr på sterkt stoff, både i ord og bilder. Ingen kan beskylde dem for å ha laget ei nusselig barnebok. Spørsmålet er heller om de drar den litt langt denne gangen.

Jeg-personen bor alene sammen med den blinde faren sin, og er farens viktigste omsorgsperson. Moren er død for noen år siden. Faren kan fortelle eventyr. Det gir grunnlag for to parallelle historier: Den ene om ting som skjer mellom far og sønn, den andre om et rumpetroll som vokser til frosk og etter hvert kaster seg ut i det store livet.

Det ligger noe tungt og trist i bunnen av denne historien. Det preger billedspråket: De karnevalistiske, overdådige og fargesterke bildene er slett ikke alltid hyggelige, tvert imot er mange ganske så nifse.

Det delvis uttalte temaet er guttens motsetningsfylte forhold til faren. Han kan fortelle eventyr om verden der ute, men en får også inntrykk av at den hjelpetrengende faren er et stengsel for guttens egen vei ut. En kveld de har lagt seg i samme seng, begynner sønnen å gråte. Faren syns det er rart, siden han kan se hele verden. Men sønnen hvisker så han ikke hører det: «Eg ser berre deg.»

Både ord og bilder har utvilsomt høye poetiske og estetiske kvaliteter.

Her er mange velutviklede koblingspunkter mellom de to historiene, og fine motivutviklinger. Men det er tøft stoff som behandles, og formen gjør at det kommer kastende for brått og skremmende på et barnepublikum.