TV: Det har gått ni år siden terrorangrepet. I løpet av den tid har 22. juli blitt inngående studert gjennom filmlinsa, i dokumentarer som spillefilmer.
Den norske filmfortellingen, Erik Poppes «Utøya 22. juli», styres av et hederlig ønske om å la ofrene få eierskap til historien. Drapsmannen ble her redusert til en skygge, men det medførte at vi aldri fikk vite hvorfor sommerleiren ble forvandlet til et åsted for massedrap.
Løsrevet fra sammenhengen som terroren ble til i, blir filmen en isolert studie i lidelse.
Breivik har heller ingen rolle i denne serien. Men der «Utøya 22. juli» innledes med replikken «dere vil aldri forstå», forsøker NRKs nye serie å begripe.
Den prøver ikke å forstå hva som hendte i løpet av de grufulle timene på Utøya, men de ideologiske og sosiale beveggrunnene for terrorangrepet. Den seks timer lange dramaserien utforsker altså ikke bare titteldagen, men også tiden før og etterspillet som ender i rettssaken mot Breivik.
Karakterrikdom
Forsommeren 2011 møter vi fem karakterer som alle har en fot innenfor viktige institusjoner. Karakterene er basert på vitnemål og erfaringer, og brorparten av skuespillerne er klokt nok hentet inn fra teaterverden. Til tross for det individuelle fokuset, blir serien aldri nærsynt.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
