Ratingens mysterier

Tenk deg at jeg som forfatter av denne kommentaren kunne gått inn og lest nøyaktig hvor mange lesere som leste min artikkel i dag. Verre enn det: Jeg kunne også lese hvor mange som falt fra underveis. På denne setningen røyk det 400, i løpet av en innskutt bisetning mistet jeg 5000, og så videre. Slik er, lett forenklet, alle fjernsynsskaperes virkelighet etter at vi fikk ratingen.

  • Rating er et system der et gitt antall familier får betalt for å ha en boks koblet til fjernsynet sitt. Boksen registrerer når familien skrur av og på, og når de zapper. I tillegg fører familien en loggbok som skal vise hvem i familien som ser hva på fjernsyn. Sammen definerer disse drøye 500 familiene hva som er suksess på fjernsyn og hva som er fiasko. Meningsmålingsselskapene hevder utvalget er representativt, men det kan selvsagt diskuteres.
  • Ratingsystemet ble i utgangspunktet ikke oppfunnet for at programledere skal få beskjed om når de blir for kjedelige. Det er laget for at reklamekjøpere skal vite at de får de seerne de har betalt for.

Forrige uke hadde «Hotel Cæsar» i snitt 423000 seere. Dersom det koster for eksempel 400000 å lage hver episode av «Hotel Cæsar», koster serien altså for tida en knapp krone pr. seer. Den krona må TV2 klare å få tilbake fra annonsører for at økonomien skal gå rundt. I praksis lønner såper og komiserier seg ofte ikke før reprisene - da er de fleste utgiftene betalt og serien kan fortsatt hoste opp nesten like mange seere til annonsørene.

  • For NRK fungerer ratingen annerledes. Forrige uke sikret kanalen seg mellom 540000 og 600000 seere på sine faktaprogrammer. 47 prosent av seerne så NRK-fakta, 34 prosent så TV2-såpe, bare 19 prosent så andre kanaler. Men selv om «Schrödingers katt», «FBI», «Puls» og «Ut i naturen» denne uka imponerende nok slo Cæsar, gir ikke seieren et rødt øre mer i NRKs lisenskasse.
  • Likevel styres NRK også av ratingen. Dette skyldes blant annet at bare høye ratingtall gir fortsatt høye ratingtall. Klarer du å lokke seere inn i et program er muligheten stor for at de blir gjennom kvelden. «Catch'em and keep'em,» sier amerikanerne. For små kanaler er terskelen for å trekke folk langt høyere enn i store NRK. Men så kommer Catch 22: Store NRK forblir stor bare så lenge den oppfører seg som enhver kommersiell kanal.