Rått fra kjønnsindustrien

Tragisk kjærlighetsfortelling om kåte gamle menn og tjenestevillige unge piker.

BOK: «Jeg vil heller være ung og prostituert enn en gammel horekunde,» sier den litt forsofne Preben. Han reiser fra et slitent forfatterliv i hovedstaden, til Thailand for å få seg en ferie.

Der blir han raskt helbredet for en lammende impotens, når han sammen med et utall andre halvgamle og sprengkåte frustrerte menn fritt kan forsyne seg av de nydeligste thailandske ungpiker hvis eneste mål er å tilfredsstille dem på alle vis. Mot betaling selvsagt.

Ingen moralisme

Preben Z. Møller ertet på seg halve Norge da han i «Pen søker trygg» kom med et forsvar for stakkars menn som ble undertrykket av mektige kvinner. Han deltok ivrig i den litt diffuse debatten rundt Mads Larsens ensomme kamp mot et Norge som ifølge Larsen knebler hans seksualitet.

I den skjønnlitterære debuten «Deflora», verken forsvarer eller moraliserer Møller over Thailands sexindustri. Han søker snarere å gi en realistisk skildring av et rått kjønnsmarked, hovedsakelig sett fra de sprengkåte sexkjøpernes synspunkt. Vist blant annet gjennom nyskilte Magnus, som drar på heisatur til Thailand med en kompis.

Mye rus og mange vakre kvinner gjør den ulykkelige og naive alminnelige mannen til en motvillig horekunde.

Rå realisme

«I fucked 46 last week», sier en horekunde til Preben, som legger til at han også har knullet 85, men som advarer mot 76 som er eid av en venn av eieren. Det er nettopp i de knappe forretningsmessige dialogene og den realistiske skildringen at denne boka har sin styrke.

Prebens forelskelse i bitte lille Pom, som liksom utgjør kjerneplottet her, er også rå. Hun svarer tjenestevillig ja på spørsmålet om hun også elsker ham, mens hun spør om flere penger til sin lille sønn som bor hos mormor.

Litt haltende

Det er en del som halter i denne boka, som på ingen måte forsvarer baksidetekstens assosiasjoner til «Lolita» og «Døden i Venedig». Den mest åpenbare svakheten er innledningen. Da må vi gjennom en altfor velkjent halvbiografisk fortelling om Prebens forfatterliv i Norge, om hvor tungt det er å skrive bøker og hvor vanskelig det er å være intellektuell, samt småpludring om dette og hint.

Der den eneste variasjonen er at Kunstnernes Hus – som var gjenganger for noen år siden – nå er byttet ut mot Litteraturhuset. Det gir «Deflora» et nesten litt amatørmessig preg i innledningen.

Det er synd ikke forlaget har sett det. For det er mye godt her.